mandag 15. februar 2010

Solide saker....



"Redda Joppe, død eller levande"
Slik kjennes det ut når man er på leit etter de gamle skattene.
Lettere henslengt på gulvet, ved siden av lysestumper og juleservietter.... Jeg kan liksom ikke gå forbi dem. Gamle fotografier, av gode, gamle staute bondegutter. Historiene deres er forlengst forsvunnet, men nå lever ihvertfall bildene videre.



Tidenes skjønneste matrosdress. Noen og 50-år gammel. Skikkelig solid. Og vel passet på. Passer vel til en 2-åring tenker jeg.
Mine gutter er for store (og det priser de seg sikkert lykkelig over :-))
Nå henger den til pynt på lintøyskapet.


Et knippe kjoler. Forhåpentligvis skal de i aksjon førstkommende fredag. Da er vi en gjeng kollegaer som skal til HELGÅLEIREN på Fleksnes aften. (Hvis denne linken virker så er det et hjennombrudd)
Vil du være med så heng på! Det hang 3-4 meter med kjoler og frakker i et skap på loftet, jeg tok med favnen full :-)


Duffel-coat fra den gang knappene var laget av ekte horn!
Bare refeksen i seg selv er gullfine :-)
Tror den skal kunne passe perfekt til eldstemann, men det vet han ikke ennå :-)
Lurer på hvilke knep jeg skal bruke der :-)

Bare så det er sagt, alle bildene er fra gårsdagens skattejakt. Om et par måneder finnes ikke huset lenger. Så jeg føler meg utrolig heldig som har kunnet komme å plukke ting til ettertiden.

Klem fra Liv

3 kommentarer:

  1. Elsket matrosdressen liv... sukk!! Åsså de flotte ganle fotografiene, ja dete r bare en ting å si, du er skikkelig heldig som fikk gå å plukke der. Åsså er det jo så kjekt at tingene får komme til deg som setter så pris på dem og som ivaretar dem. Jeg er gjerne med å hjelper dersom du trenger hjelp iforbindelse med studiet, det er bare koselig. Har masse bøker innen småbarnspedagokikk også, kanskje noen som ikke står på deres pensumliste, dersom du trenger noe selvvalgt pensum!! Ja du får bare gi beskjed, nå vet du iallefall at jeg er tilgjengelig. Du, jeg har tenkt på det at jeg har veldig lyst å invitere deg og rinsessa her en kveld, det hadde vært så koselig og jammen er dte på høy tid også. Vi snakket jo om den der sterke suppa vettu en gang som jeg lovet så dyrt og hellig. Da kan vi kanskje ta et lte heklekurs også? Ja, det hadde jammen meg vært kjekt:) ønsker dge en videre fin mandagskveld. Her er så mye energi og jeg er strålende fornøyd, for det har jeg ikke hatt på lenge nå... endelig kommer den tilbake. Og innimellom unner jeg meg noen bloggepauser;) God klem fra Monica

    SvarSlett
  2. Å halloo som min gode venn med downs sier hver gang han er bare LITT uenig med meg. Sløyfebånd til begjær, du! Du har sikkert ikke tuslet av sted til danseskoleball på -60 tallet med topplokket strammet mammafast rett opp. Strikken fra ukens sammerullede Alle Kvinner holdt håret på plass under en kjempesløyfe. Beviset på en dyktig mamma var klart - alle hår på plass etter endt ball.
    Men, hm, jeg misunte deg sløyfene, da...

    Og refleksen ga det rene skredet av minner. Farfar og jeg på tur til Kooperativen, refleks med hjem, og så måtte jeg passe på at jeg ikke brakk den før ferien var over og farfar ikke så oss på en stund.
    De refleksen brekker nemlig på en helt spesiell seig og spennende måte. Uimotståelig.
    Like fristende som å plukke skurven av årets første skrubbsår!

    Matrosdressen er fra før min tid, men jeg har giftet meg med etterkommeren av en slik staut bondesønn. Etter mange år med en munnrapp og kjapp byjente, er min nåtidsutgave heldigvis litt mindre staut. Staute karer kan være litt stutete. Mener nå jeg.

    Takk for innlegg som åpnet for hjerneceller bakerst ved barken!

    SvarSlett
  3. Så skjønn dress! dET ER stas å kunne gå på skatttejakt og stadig finne gull! Gleder meg til referat om hvordan få på sønnen jakken...
    HIlde

    SvarSlett