lørdag 10. september 2011

Merk deg dette...

Når vi allikevel er inne på viktige ting, ja potensielt livsforlengende tiltak som refleks, så kan vi gå et steg videre: Merking av klær.
Nå er vel ikke merking av klær potensielt livsforlengende... med mindre man ser for seg ekstrem varianten, der man i et scenario ser for seg polfareren som frøs ihjel fordi noen hadde tatt feil jakke, og at jakka som hang igjen var så liten at han ikke fikk knappet den. Det ville vært kjedelig!

Nå er det vel ikke så ofte vi beveger oss på kanten av det forsvarlige: Men gjør du det, så sann mine ord, grabb en sprittusj og skriv: Denne jakka tilhører MEG!
Det finnes tusjer og det finnes merker. Jeg er jo svak for monogrammer, og synes det er fint at mine forfedre formødre valgte å brodere inn sirlige initialer på putetrekk og dynevar. For da vet jeg hvor de kommer fra. Bestefaren min hadde dette fine sølvmerket i frakken. Noe for deg?
 Jeg er avhengig av klistervarianten. Glem alt som heter stryking: Det skjer bare ikke. Men klistre på, det liker jeg! Jeg pleier å oppbevare dem i lommeboken, fint å ha tilgjengelig når vi befinner oss på skumle og uoversiktelige plasser. Vips så var barna merket både foran og bak. Det kan tenkes at jeg undervurderer folket, men vet Gud og hvermann at barn har navn og nummer i jakken? Og HAR de nå det??
 Jeg jobber tilfeldigvis på en plass der merking av klær og sko er viktig. Det er liksom ikke alle som tenker at salget som den lokale butikken hadde, ja det benyttet 17 andre seg også av... Vips så har du 7 par like tøfler i størrelse 26, 4 par i størrelse 27 osv.....
Tar du poenget? 
Stor klem fra LIV, som synes det er herlig å være bloggbar igjen :-))





6 kommentarer:

  1. Jeg tror jeg har sagt det før, men vi har slike graverte navneplater til bunadcapene våre. Utrolig fine, men kanskje ikke helt det vi bruker til barnehage/skoleklær:)

    Jeg har brukt disse merkene du viser siden Rebecca begynte i barnehagen (som etter en kjapp utregning blir 16 år), men siste årene har jeg bare brukt klistrelappene på matbokser, drikkeflasker og annet utstyr. Det går litt raskere å merke klærne med tusj enn å dra frem strykejernet hver gang!

    Stor klem fra Hanne, som også synes det er herlig at du er bloggbar igjen!!!:)

    SvarSlett
  2. Tar poenget. Jobbar på ein slik plass eg også. Merking med sølvplater forlanger vi ikkje, ikkje stryking heller, men merkepenn er bra!!

    SvarSlett
  3. Ja vet du, sånn sølvplate skulle jeg gjerne hatt!=) Den var jo helt nydelig=)
    Hvor får man tak i sånnt no...?
    Så får den byttes fra yndlingsjakke til yndlingsjakke...;)

    Er over gjennomsnittlig god til å merke klæra jeg, har sprittusjen liggende klar i gangen.. Blir ikke så pent da men... =)

    Hilsen Marit=)

    SvarSlett
  4. Jobber selv på en sånn plass - så ja det poenget tar jeg lett :)

    SvarSlett
  5. Hehe! Jeg er også ekstremmerker! Bruker tusj der det går i klær, ellers stryker jeg. Klistremerker er forbeholdt ikketekstile ting. Husker nabodama her var imponert (?) når til og med trusene til barnehagejenta var merka;-)

    Men merkinga har lønna seg mang en gang! Hurra! Men oppgitt over SFO-ansatte som ikke en gang gidder å se etter om det står navn i klær eller ikke...

    Hilsen læreren

    SvarSlett
  6. Jeg har ikke for vane å merke klærne mine. Når jeg er ute blant mange mennesker henger jeg gjerne fra meg ytterklær og stokk på samme sted slik at det skal være enkelt å finne det igjen.
    Jeg bruker ikke så mye refleks, men jeg har refleks på stokken.

    Cecilie

    SvarSlett