Merk deg dette...

Når vi allikevel er inne på viktige ting, ja potensielt livsforlengende tiltak som refleks, så kan vi gå et steg videre: Merking av klær.

Nå er vel ikke merking av klær potensielt livsforlengende... med mindre man ser for seg ekstrem varianten, der man i et scenario ser for seg polfareren som frøs ihjel fordi noen hadde tatt feil jakke, og at jakka som hang igjen var så liten at han ikke fikk knappet den. Det ville vært kjedelig!

Nå er det vel ikke så ofte vi beveger oss på kanten av det forsvarlige: Men gjør du det, så sann mine ord, grabb en sprittusj og skriv: Denne jakka tilhører MEG!

Det finnes tusjer og det finnes merker. Jeg er jo svak for monogrammer, og synes det er fint at mine forfedre formødre valgte å brodere inn sirlige initialer på putetrekk og dynevar. For da vet jeg hvor de kommer fra. Bestefaren min hadde dette fine sølvmerket i frakken. Noe for deg?

 Jeg er avhengig av klistervarianten. Glem alt som heter stryking: Det skjer bare ikke. Men klistre på, det liker jeg! Jeg pleier å oppbevare dem i lommeboken, fint å ha tilgjengelig når vi befinner oss på skumle og uoversiktelige plasser. Vips så var barna merket både foran og bak. Det kan tenkes at jeg undervurderer folket, men vet Gud og hvermann at barn har navn og nummer i jakken? Og HAR de nå det??

 Jeg jobber tilfeldigvis på en plass der merking av klær og sko er viktig. Det er liksom ikke alle som tenker at salget som den lokale butikken hadde, ja det benyttet 17 andre seg også av... Vips så har du 7 par like tøfler i størrelse 26, 4 par i størrelse 27 osv.....
Tar du poenget? 
Stor klem fra LIV, som synes det er herlig å være bloggbar igjen :-))