Gledesblues

Dagens generasjon, og nå begynner jeg å sirkle meg inn mot dagens tema: Språk. Dagens unge snakker så mye. Vi (ja, jeg er UNG!) bruker mange ord. For mange? Vi forklarer og understreker, og ungene lever opp til å bli argumentasjonens mestre. 

Før sa de det som var å si. Ferdig.

Og så ventet de litt, og hørte på det den andre hadde å si. Punktum.

De var gode på turtaking i gamle dager.

På Jæren finnes det i enkelte grisgrendte strøk noen som har levd og lever blant de som ikke snakker så mye. 

General Forsamling er den av dem. Det er en kjekk ung trubadur. En slik kar som kunne sittet på verandaen vår under årets julemarked i Westernbyen, og trubadert. "Gledesblues", "Brennevinsblues". Og vi hadde smilt og tenkt: "Ja, det er greit nå". 

Prinsesse Elin og jeg har delt omsorg for CD platene jeg/vi fikk i posten forleden dag. Skikkelig bra. Og det som er mest imponerende er at mannen sitter i kveldsmørket etter at traktoren er parkert utenfor løå, og klipper ut beine små lapper som han limer på CD´coverne. Scrapping.Vi liker slikt. Vi har lyst til å være besøkshjem for slike folk. Jeg kunne satt ham i gang med årets julekort! Mine kort scrappes ikke, for å si det slik. Den eneste lappen jeg limer på, er frimerket.

General Forsamling

Nå skal ikke jeg si så mye mer. Har sagt det jeg ville si. Punktum.

Klem fra LIV, som har satt bort kakebakingen til folk som kan det.