Dei mjuke hendane...

En liten hilsen til dere alle før jeg stikker av sted på noen dagers oppdagelses reise i sørlige strøk. Julius here we come!

Dagen i dag ble annerledes enn hva vi hadde tenkt. Eldstemann ble pjusk og måtte hjem fra SFO. (Takket være rimelige fleece-pledd fra IKEA er fremdeles interiøret i bilen i god behold.)

Etter hvert så kjente jeg meg ikke så lite pjusk jeg heller. Var kvalm, kald og guffen, og la meg godt tilrette under pleddet. Et annet pledd. Red.anm

"Kjenn så kald jeg er?" sier jeg.

"Du kan godt få kose med den varme pannen min." sier Snuskebasse barnet. Åååå!

Ikke før jeg har kost litt med den varme pannen, så stiller han seg opp foran peisen, der det sprengfyres. Han holder hendene opp en stund. Kommer bort til meg og masserer meg i nakken.

O fryd! Jeg er en lykkelig mor.

Ønsker dere alle et lykkelig liv. Husk å ta vare på minnene.

Stor klem fra Liv

Beklager TEKNISK FEIL

Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å finne en passende overskrift til dette innlegget.

Formålet med dagens presentasjon er å vise frem: En manns-statue med avrevet hånd og en flaggstangkule, isykkerskutt sådan.

1. "Mann med kule, men uten stang"
2. "Det er bedre med en kule i hånden enn 10 på stanga"

Herregud! Det blir feil uansett! Det blir jo vulgært. Og en blogger med et innhold som i beste fall kan beskrives som eklektisk kan da ikke være seg bekjent av det!

Her er han ihvertfall. 1/2 meteren høy- og støpt i bronse, ca 1800-tallet.

Jeg fikk ham billig. 50 kroner. Ingen ville ha ham og jeg sier da aldri nei takk.

Den amputerte hånden kamuflerte jeg raskt med barndomsheimens istykkerskutte flaggstangkule. De utfyller hverandre, lever i en symbiotisk verden om man vil...

Jeg har surret litt pynt på den. Fikk det billig.

Når jeg i skrivende stund tenker meg om, så må jeg sjekke om det ligger en haug med skjærer nedenfor vinduet. Jeg har lest at de tiltrekkes slike blanke dingser.....

Nei, snuskebasse-barna er i ferd med å innhente oppmerksomheten min. Barne-TV er ferdig.

Snakkes.

Stor klem fra Liv

100!

Heisan hoppsan.

Tenke seg til, dette er innlegg nr. 100

Ja, gamle herr Bruskeland hadde nok aldri trodd at denne damen skulle sitte inne med så mye skriveglede!

Men, her er det ingen krav til innhold, stil og form. Jeg kan skrive så mye vrøvl jeg bare vil. Og jeg simpelten koser meg glugg ihjel. Og takket være dere entusiastiske lesere som skriver så festlige kommentarer begynner den hvite MacBooken min å få maskaraskvette-merker etter latterkulene mine.

Bildene viser en ny og litt mer omfangsrik tavle enn de gode gamle PMS tavlene jeg lager.

Dette er en Familie-tilbakemeldingstavle.

Her kan f.eks dagens meny stå i kommentar-feltet under, og om far i huset(matlageren) er i forkant og tegner sin munn først, som f.eks en surmunn, så burde barna ha vett nok til å spise opp maten, takke pent og tilby seg å vaske opp, lufte frakken hans og stryke avisen.

Eller man kan skrive opp kveldens film-helgens besøk.....

Mellom hals og kommentarfelt er det plass til hodeeierens signatur.

(Fikk du med deg det sjef?)

Fortsett å stemme på om dere ønsker Snuskebasse/Englebilde eller Toro Brownies i gaveutdelingen.

5 dager igjen eller noe slikt...

Da snakkes vi!

Klem fra en Lykkelig Manndonna eier :-)

LIV

Jomfru Maria! som transvestitt?

I går hadde jeg en herlig liten formiddagstur inn til Sandnes. Dere der ute i det vidstrakte land har vel skjønt at Sandnes er en metrolpol innen snope-interiør. En kan få så mange Maileg-nissekaniner og Greengate-kopper en bare måtte ønske seg. Og det er vel og bra for de som har anlegg for denslags :-)

Men den store hemmeligheten er antikk butikken til fru Tove. Hun har så mye krimskrams at hjertet gjør et ekstra hopp bare jeg nærmer meg kvartalet.

Og i går var det like før jeg gikk i bakken med et illebefinnende. For sjekk ut denne Madonnaen!

Ved første øyekast så tenker man at joda, den har en fin patina, vakker grønnfarge, sikkert gammel ......

Men jeg har da aldri sett en madonna som står der og beføler seg selv!

Hun står jo regelrett og grabber seg på pattene, som man sier på jæren. (Pardon my french)

Hva tenkte kunstneren på?

Har han sittet der i sin franske bakgård og drukket absint og fått det for seg at det lå et snev av humor i det?

Hun er fremstilt som en hermafroditt. Bare sjekk det grove ansiktet. Min venninne var overbevist om at det skjuler seg en transvestitt under klærne, eller blir det med klærne... Ja, dere skjønner poenget.

Jeg synes hun er fantastisk.

Hva synes dere?

Er hun ikke det beste som har skjedd på lang tid?

Og har dere noen teorier på hvorfor?

Leter hun etter kuler i brystet?

Er svangerskapshormonene i ferd med å øke volumet på brystvevet?

Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger, for dette kan bli moro.

(Og for de av dere som støtes av innlegget, skriv heller en e-post, dere finner den øverst til venstre)

Klem fra en superduper forventningsfull Liv

Pause-innlegg

Dette var da utrolig mystisk...Bildet skulle da ikke ligge den veien. Kan jeg virkelig ha vært så skakk da jeg tok det?

Det er oppskriftshjelperen min.

Som dere har skjønt er ikke jeg noen reser på å lage mat. Jeg liker mat og jeg spiser mat.

Jeg kan fremdeles knytte skolissene mine selv. Er (bank i bordet) aldri syk, og jeg elsker å bevege meg i skogen. For det er sikkert: JEG ER EN REINNKARNERT VILLSAU (sjøen derimot er jeg mer skeptisk til....

Jo, det var det jeg ville si: På "Kokken" min har jeg to oppskrifter. VAFFELRØRE og LAPPER. Og så har jeg selvsagt laminert dem. JEG ELSKER LAMINERINGSMASKINEN MIN!

Og fordelen er selvsagt at ihvertfall oppskriften overlever, når jeg lener meg tungt over bordet, velter bollen, røra skvetter til alle kanter osv. Ja dere har det sikkert slik selv også. Det kan da umulig være slik at den perfekte deigen alltid ligger under et klede av lin?

Uansett så er det greit å ha en vaskemaskin stående. For slike minikatastrofer som bolletømming av vaffelrøre gir jo noen etterspill.

Jeg elsker vaffelrøre, men selv jeg har en regel om å ikke ligge på gulvet å slurpe den i meg som en annen fillefant. Man har da visse standarder. Bare se på Anne Anka: Hun er beinhard med tjener-staben. Og i mangel av tjenerstab så får jeg nøye meg med å holde meg selv i ørene. :-)

Ikke hiss dere opp nå. Men takk for mange herlige kommentarer til forrige innlegg. Jeg storkoser meg!

Å det jeg ville si at om få timer så legger jeg ut bilder av den berømte TRANSE MADONNAEN min. Jeg hører det går rykter om den helt til Lyngdal.

Fant den i går, den er ubetalelig.

SÅ NÅ ER DERE ADVART, ALLE DERE SOM ELSKER DEN PERFEKTE FIGUR. (Eller var det Anne Anka?)

Snakkes, tjolahopp-tjolahei

Klem fra LIV

Jeg skjems!

Eller egentlig så gjør jeg ikke det.... Men jeg kom i skade å se på Hollywood Fruer her om dagen, og er mildt sagt fascinert av Anne Anka. OK hun har hatt en del sjokkerende uttalelser, og jeg har ristet så mye på hodet at om det fortsetter så kommer jeg til å bli utredet og helt sikkert diagnostisert med Tourettes syndrom.

Nok om det. Men som hun sier: Jeg er ingen treningsnarkoman, det er en livsstil. Bra Anna!

Fete mødre er egoistiske, man har jo ansvar for våre barn. Tja Anna.

Nå sitter jeg her med baken godt plantet på saueskinnet (For å unngå urinveisinfeksjon og slike ulumskheter) Og SPISER SNOP OG DRIKKER BRUS!

For man skal da kose seg en gang i blant!

Jeg er så absolutt enig med Anna om at vi skal være gode forbilder. Læringen kommer ikke av det vi sier, men det vi gjør.

Men det man ikke vet om har man ikke godt av, nei.... det ble da helt feil! Det man ikke vet om....

Der ser du. Nå har det skjedd! Jeg har fått en hjerneskade! Og det pga et altfor stort inntak av sukker på kort tid. Anne Anka: Du har helt rett.

De av dere som ikke har gjennomskuet meg ennå: Jeg hadde faktisk ingenting å komme med i dag. Dersom dere finner innlegget interessant så takker jeg for det.

Grunnen til at jeg fremdeles sitter her og skriver, er at det begynte å bli så herlig varmt på fanget med laptopen. Mmmmm, rene sommeren. Om enn i et begrenset område.

Nei, nå må jeg stoppe. Jeg klarer det ikke! Fingrene bare fortsetter ogbjk....

njk-.

njb

vc

wow. Det var ikke lett!

Hilsen Liv

Og for Gud´s skyld: LIGG UNNA SNOPET!!!

Det var en gang!

Drømmen om en varm og solrik vår!

Av alle ting en kan finne på å fotografere så valgte jeg Værvarslingen på TV, og hvorfor ikke?

Det var nok en prøve, men akkurat nå, når jeg sitter her med mine blåfrosne hender, så er det deilig å drømme seg bort i varme dager, fyllt av fuglesang og solstråler.

Jeg følger opp med nol et "vårlig" bilde. Nåja, vårlig var kanskje ikke rette ordet. Men det er friskt og godt i fargene.

Farger påvirker oss, og nå når alt har vært hvitt så lenge (les skittengrå eksos-farget) så blir en litt underernært på farge. Jeg burde absolutt ha benyttet meg av muligheten til å skeie ut på karnevalet.... Men avstumpet som jeg var, så valgte jeg å være "engle-høne".

Kledd i hvit sommerkjole(som i løpet av dagen fikk en svær spjering bak, men godt egnet i tilfelle jeg skulle komme til å værpe..... )

Jeg hadde krans på hodet laget av hvite piperensere og hvite fjær. Vinger? Nei, det trenger man ikke. For når hønene kommer til himmelen blir de båret på gullstol. Fjærkre har hatt sin flygetid her på jorden. Slik tenker nå jeg!

Ble dere litt friskere til sinns nå?

Da kommer hverdagen....

Det er riktgnok ikke min oppslagstavle og kontorplass... Men det er der jeg kommer fra.(Foreldre) Hysj, ikke si at jeg legger det ut på bloggen. Det er litt kult da :-)

Tenk arv og miljø! Gjett om JEG er arvelig belastet, og når dere nå klikker dere nedover i bloggen og ser alt det rare som jeg "redder" fra andre rotehjem.... Noen som vil være støttekontakten min?

Klem fra Liv

Solide saker....

"Redda Joppe, død eller levande"

Slik kjennes det ut når man er på leit etter de gamle skattene.

Lettere henslengt på gulvet, ved siden av lysestumper og juleservietter.... Jeg kan liksom ikke gå forbi dem. Gamle fotografier, av gode, gamle staute bondegutter. Historiene deres er forlengst forsvunnet, men nå lever ihvertfall bildene videre.

Tidenes skjønneste matrosdress. Noen og 50-år gammel. Skikkelig solid. Og vel passet på. Passer vel til en 2-åring tenker jeg.

Mine gutter er for store (og det priser de seg sikkert lykkelig over :-))

Nå henger den til pynt på lintøyskapet.

Et knippe kjoler. Forhåpentligvis skal de i aksjon førstkommende fredag. Da er vi en gjeng kollegaer som skal til HELGÅLEIREN på Fleksnes aften. (Hvis denne linken virker så er det et hjennombrudd)

Vil du være med så heng på! Det hang 3-4 meter med kjoler og frakker i et skap på loftet, jeg tok med favnen full :-)

Duffel-coat fra den gang knappene var laget av ekte horn!

Bare refeksen i seg selv er gullfine :-)

Tror den skal kunne passe perfekt til eldstemann, men det vet han ikke ennå :-)

Lurer på hvilke knep jeg skal bruke der :-)

Bare så det er sagt, alle bildene er fra gårsdagens skattejakt. Om et par måneder finnes ikke huset lenger. Så jeg føler meg utrolig heldig som har kunnet komme å plukke ting til ettertiden.

Klem fra Liv

Et sløyfebånd til begjær...

Dagens bilder viser resultatet av skattejakten min. Jeg var så heldig å bli invitert i "hent det du vil, det blir billigere for oss, jo mindre som blir kontainermat" selskap i dag.

Det ble et stort lass. Møblene og lampene står i Løå.

Men sjekk ut disse godbitene:

"Alle pikers sløyfe" I fargene blått og rosa. For her er vi politisk korrekte, og ingen skal si at piker ikke kan bære en pen liten blå sløyfe. Ikke bare er den ferdig knyttet, men den holder seg også glatt!

Noen ruller med hyllepapir. En skal da ha det pent også inne i skapene. Noen av dem er fremdeles innpakket i plast.

En skjønn liten BH. I originalemballasje. Den mangler nok litt støtte for min barm. Men kjekk å ha.

Denne setter jeg min lit til: Larsons amerikanske melkediet. SLANKEKUR. Pakken er uåpnet, og det kan jo tyde på at det ikke har vært noen suksess. Med tanke på størrelsen på enkelte av kjolene så kan det virke slik....

Diverse kjøkkenredskaper. Kremsprutetuter og småspader.

Jeg har i det store og hele hatt en super-duper-fantastisk dag. Så fantastisk at vi har "glemt" å lage boller. Men farmor disket opp med noe "bolle-look-alike", så det får gå for denne gang.

Takk for i dag da dere.

Klem fra Liv

En ny dag, med nye eventyr!

I dag er den store dagen. Jeg skal på skattejakt! Noe finner jeg garantert, og jeg skal etter beste evne dele det med dere etterhvert som jeg får det i hus.

Men når det er sagt, så er det en sann skattejakt å gå på befaring på hjemstedsadressen også.

Nede i kjelleren er det et gammelt dusjrom. Rommet er ikke interessant, men jeg kan ikke la være å elske detaljen på døren: LEDIG/OPPTATT.

Snekkerverkstedet. Her er det friskt og godt, og lavt under taket. Men om man plasserer seg riktig i forhold til bjelkene så går det godt. Bank i bordet, og kryss ALLE FINGRENE.

Fuchsiaen er på overvintring. Den står i lett belysning og godt trukket vekk fra kulden som de TYKKE veggene sørger for.

Det elektriske anlegget er en finurlighet. Tykke ledninger som er krampet fast med treklosser.

De av dere som er elektrikere/verneombud og liknende: Vi har IKKE asbest her (tror jeg).

Vi snakkes. Ønsker dere en fortreffelig søndag!

Klem fra den alltid ydmyke Liv

Mat som næring for kropp og sjel!

Mat er viktig, det vet alle.

Mat er hjerneføde, det vet alle.

Mat skal man ikke leke med, det vet alle.

Eller, vet man nå egentlig det?

Her er et knippe prosjekter som lille Bie (4) har laget på eget initiativ:

Øverste bilde er et vakkert spise-smykke, bestående av knapper, treperler og skotske-smørkjeks.

Ikke hadde jeg sett potensialet med å bruke dem spm knapper, men ved nærmere ettersyn har de en slående likhet. Og ved å bruke ståltråd så er det heller ingen sak å tre dem. Stor suksess!

Den gode gulrota!

(Jeg har vist et par av disse bildene før, men gode ting kan ikke gjentas for ofte. Dessuten var det på et tidspunkt der jeg og et par kollegaer var eneste lesere av bloggen)

Gulrota ble arbeidet med lengre tid og fikk tilslutt et utseende som selv steinhuggeren Michelangelo kunne vært seg bekjent av.

SKOLEHISTORIEN

Det var en gang en skole, som lå langt inne i en stor skog.

For å komme til skolen måtte ungene gå forbi en busk. Det var en stor busk, og de måtte brette greinene godt til side for å komme gjennom.

Skolen var stor. Den hadde dør, ringeklokke og tre vinduer.

Ute i skolegården sto en flaggstang (spisepinne). Ungene elsket å klatre i flaggstanga. Men læreren sto i vinduet og så på, han var bekymret for at de skulle ramle ned og skade seg.

Han monterte derfor en brumle(kjeks) i toppen. Den ristet hver gang ungene prøvde å klatre i flaggstanga.

I skolegården sto det også et tre, det var et stort tre, et epletre.

Her kunne ungene kose seg.

Nå ringte det inn (RING-RING)

Og inne i klasserommet lærte ungene å telle, fra 1 - 10 og hele alfabetet fra A - Å.

Snipp-snapp-snute, så var den historien ute.

Dagens budskap: Det er mye næring i god mat!

Klem fra Liv, med ønske om en innholdsrik lørdag for dere alle!

Dette kan bli konge!

Som den notoriske samler jeg er så hviner jeg av glede når jeg hører i telefonen: "Ja bare kom du og ta det du vil, resten er kontainermat. Og du vet det Liv, om du ikke får det med deg nå, så tar vi det på traktoren. ....."

"Jeg er så lykk´lig-

jeg er så lykk´lig, mandag, tirsdag, onsdag torsdag, fredag... :-)"

Et hus bebodd av generasjoner.....

Har vært der et par ganger, men trådt forsiktig. NÅ ER DET DERIMOT AKSJON: "HENT SKITEN HEIM TIL LØÅ"

"Jeg er så lykk´lig, jeg er så lykk´lig....."

Beklager, men det er så vanskelig å skrive. Sitter bare å hopper jeg.

Snakkes da!

Klem fra Liv

Når en bare sitter her og venter....

...på at inspirasjonen skal komme....

Er det sant hva de sier om at man er lettere utsatt for reumatisme når en fryser mye?

Jeg er liksom litt nedkjølt i dag. Den biologiske klokken min sier at det er vår. Og det er det jo ikke! Det kan jo alle se!

Men allikevel så begynner kroppen min å tro noe annet. Her har jeg bodd en hel vinter i et gammelt hus, og utviklet meg på huleboervis, med å fete meg opp etter beste evne. Håravfallet har avtatt og leggene begynner å få en anselig mengde pels.

Men så kommer sola, og da blir jeg frimodig. Jeg skamklipte lille-bassen i dag. SOMMERKLIPP. Herre-min-hatt, hva er det som skjer?

I morgen har jeg fri, og ingen, absolutt ingen skal få meg til å springe rundt i sommerkjole og nettingstømper bare fordi det er 2 varmegrader og sol.

Nei i morgen skal jeg føde Snuskebasser og male Englebomser. Får det er snart Løe-marked igjen, og om jeg skulle få en eller annen ekkel livstilssykdom, så har jeg ihvertfall gjort litt.

Så det så.

Hilsen Liv

Tid til en kjapp en...

Jeg er på tampen til å legge meg.

Resten av snopet fra Lørdagens kinoforestilling er spist opp, og jeg kan nå begynne å sortere papir og plast der det hører hjemme.

Jeg så litt på TV i kveld. Endte opp med en 1/2 Hollywood fruer og litt Cougar Town.

Jeg kjenner på meg at det er helt greit å være Gjesdalbu. Her vet man det man trenger, og trenger man å vite mer så spør en naboen.

Ikke har jeg heis og ikke har jeg walk-in closet. Eller det er vel som man ser det. Hva kaller man det når klærne ligger litt sånn over alt? Walk- and pick?

Ullhaugen her og hvitvasken der.

Det er jo kjempepraktisk. Alle kan bare plukke med seg på veien.

Jeg har lem ned til kjelleren, der vaskemaskinen står. Et lite spark med foten og vips så var alt skittentøyet ved trappefoten. Ta-daaaa!

Jeg ser at det er veldig populært med "spørretime" i Bloggverdenen nå for tiden.

ER DET NOEN SOM HAR NOE Å SPØRRE OM?

Takk for meg.

Klem fra verdens største Snuskebasse.

PS. Ikke la ungene lure dere til å kjøpe slike sure godter med regnbuefarge. De er nemlig ikke så gode. Neste gang skal de jaggu meg få spise snopet sitt selv!

Snuskebassene har kommet!

Med fare for å skrive meg helt vekk etter store mengder koffein, vil jeg allikevel lage et aldri så lite innlegg.

Vær nådig. Om skriveteil og annet tull skulle forekomme så er det bare å ksylde på at jeg er litt høy her jeg sitter!

Undertråden har funnet sin plass. Jeg har nå oppdaget sannheten med den krøllete og vrange tråden som til de grader har stjålet mye kreativitet opp igjennom årene.

Den satt feil vei. Fasiken. (Er det et ord man kan bruke i blogglandia, eller har jeg dummet meg ut igjen?)

Skulle mitt blafrende og lite strukturerte språk virke støtende er det fullt mulig å trekke seg fra følger-listen.

Skulle du synes at det er helt greit, og ikke forstår bæret uansett fordi du kanskje er finsk, og inte talar språket: Se bort i fra denne digresjonen.

Forresten alle dere som ønsker å være/bli følgere. Hei! Jeg liker dere :-)

Og alle dere andre også. Selvfølgelig! Blogging er jo urbra!

Snuskebassene mine.

Endelig får jeg bruk for alt jeg har samlet opp igjennom. Knapper, ull til å fylle med, gamle tøylapper, ødelagte duker osv.

Jeg er så lykkelig!

Jeg la ved en fyrstikkeske. De ble liksom bare større og større, disse "små" frihåndssydde dukkene mine. Har du sett på maken?

Tror de andre er mindre...

Jeg klarte jo å selge min aller første snuskebass på Løå. Hvis du leser dette lille snuskebassen: Håper du har det fint i ditt nye hjem!

Hilsen Liv

God morgen!

Jeg har faktisk tenkt til å formidle noe viktig i dag. Men grunnet søvnmangel har jeg ikke tenkt ut noe lurt ennå :-)

Så her er bare et godmorgen innlegg.

Jeg elsker vimpler, dukker, duker og alt sånt fint. Dere også?

Men jeg er visst ikke så nevenyttig som jeg av og til tror, og da er det godt å ta en snarvei.

IKEA har til stadighet salg på små uroer til barn.

Kjøp to-fire av dem. Demonter. Og fest dem til en snor. Ta daaa!

Nå blir det kaffe!

Klem fra Liv

Noe for deg?

Jeg ble inspirert av Hanne med bloggen Hanne´s verden her om dagen. Hun skrev så vakkert om den gamle, gode brevskrivingen.

Og jeg kjente med meg selv at jo, det er faktisk ingenting som er hyggeligere enn å få en håndskreven konvolutt i postkassen. Og da snakker jeg selvsagt ikke om den sirlige håndskriften til bibliotekaren som lurer på om jeg vil være så snill å komme ned med alle bøkene om verdensrom og dinosaurer snart.

Nei her snakker vi om det uventede, det personlige, det som det ligger tanke og tid bak.

For brev er noe eget. Kort fra syden er bra.... Men ingenting kan sammenlignes med en foret konvolutt.

Jeg blir alltid litt sentimental og tenker at nei, her forhaster vi oss ikke. Konvolutter rives ikke opp. De snittes pent og elegant med en egnet kniv, og da helst en brevåpner. Vi vil ikke ha taggete kjøkkenkniver.

Min bestefar, han som var født på 1800-tallet en gang. Han var en perfeksjonist med sin korrespondanse. Men så var han da også .... tenke, tenke jo, nå kom jeg på det: Forsikringsagent (og blodgiver!)

Det var alltid med skrekkblandet fryd at jeg fikk snoke litt i skrivepulten hans. Han hadde et bittelite pilleskrin med en kinesisk drage på. Det var alltid tomt!

Hadde jeg vært min bestefar skulle jeg ha fyllt det opp! Tenner, tyggis, fuglefrø og annet som kunne ha fascinert en liten pike.

Gjett hvem som har det skrinet i dag? GLIS :-) Jeg skal bare rydde bitteitt, så finner jeg det nok.

Nei, mange ord.

Begrens deg selv ellers har du mistet leserne før budskapet.

Har du skrevet brev til noen i dag?

Jeg oppfordrer alle til å skrive brev (håndskrevet og med ekte frimerke) til minst en slektning og en venn i løpet av morgentimene i morgen. Lørdag.

Bildet? Tja, jeg var i Amishland for noen år siden og kjøpte et hefte. Bildene er fantastiske. Jeg må bare komme tilbake til det. Dagens bilde er tatt i halvmørke, og selvsagt en skam å vise frem, men hallo? Det er jo bare digg å se de barna :-)

Noen som husker Vitne til mord med Harrison Ford?

Nei, vet dere hva. Nå ble jeg helt satt ut. Jeg kjenner at det "gjør noe med meg :-)" Gode gamle Harrison.

Opp med en hånd alle dere som har sneket inn et bilde av Harrison Ford sammen med de gamle familiebildene og hengt det diskret i stua? :-)

Klem fra Liv

Kick-off og en gulrot!

Noen dager byr på det lille ekstra.

I dag var jeg på Kick-off i regi av Høydepunkt som holder til i Stavanger.

God mat, flott lokale (Hall Toll, for de som er kjent) og spennende foredragsholdere.

Som naturlig er sitter jeg igjen med én opplevelse sterkere enn de andre, og det var foredraget til Oddgeir Bye? Han snakket om MEMORERINGS-teknikker. Fascinerende!

Jeg mener nå å kunne de ti størs____________

Unnskyld, nå glemte jeg meg helt ut. Det skulle jo bli en overraskelse på personalmøtet. Søren, og jeg som trodde at nå var hukommelsen i boks. Ja, der ser dere. For all del. Jeg husker de ti. Men skal bare ikke røpe det ennå, da opptil flere av mine kollegaer leser bloggen. Ja, det har de da i hvertfall påstått!!!

Slik ser det ut når jeg sniker til meg en kopp brus på en torsdag :-)

En halvgal LØVE en det ingen som tuller med. (De hadde Figgjo-service på Hall Toll, digger det. Riktignok hvitt og ikke fullt så barnevennlig i formen :-)

Nå kom jeg helt ut av det. Slik går det når det er lenge siden jeg har vært i bloggeland, og har mye å si. ABSTINENSER!

Jeg hadde hele kontrollen i sted, memorerte for meg selv hva som hadde vært interessant å skrive om. Inne i hodet mitt hørtes det faktisk prisvinnende ut. Tenkte som så at dette blir en merkedag!

Men det var da, i leggestunden til mine barn.

En leggestund har det med å bestå av avbrytelser:

Barn 1) Mamma, jeg trenger klut.

Ok, vent her, jeg skal finne.(koseklut)

Barn 1) Mamma kan jeg kose føflekken din?

Ja, greit det.

Stille.....

Barn 2) LIV, har romrakettene luft..?

HYSJ!

Barn 2)Ok, jeg kan spørre i morgen.

Ja, gjør det. God natt, håper jeg kan svare på romrakettspørsmålet ditt i morgen....

Om vinteren er det kaldt, og da har vi visst en sovestue :-) Herlig!

Det er noe som fascinerer meg stort hos barn, og det er evnen til å være utholdende!

Hvem av dere har MULTIPERFORERT en gulrot med et sugerør?

Dette er minutter før leggetid, mor er utålmodig, men hva gir dere meg?

Klart vi skal gjøre oss ferdig :-)

Så nå ligger gulroten ferdig gjennomhullet i en pose i kjøleskapet, klar til å bli tatt med til barnehagen i morgen...

Og med det bildet på netthinnen så takker jeg ærbødigst for meg.

Stor klem fra Liv

Red.anm. Snuskebassen er et pågående prosjekt.

Koppen var bare en assosiasjon og er kun vist med tanke på å avverge en mulig boikott fra intriørbloggere som forventer en viss prosent design og heimesnekra ting.

Henger litt med hodet i dag...

Dagen i dag var viet den kunstneriske siden av meg selv.

Den møtte ikke opp, og nå kjenner jeg meg litt skuffet.

Her har jeg satt av dagen til å utfolde meg, fri fra jobb og alt er bare velstand.

En pose te igjen. Altså så må jeg ut å handle, for jeg var ikke i humør til å lage løs-te.

Og når en først er ute og handler, så kommer hønemor inn i hodet og så må jeg finne votter til guttungen. Og mat, og garn i tilfelle jeg skulle få lyst til å strikke. hvor kom den fra liksom?

Vel hjemme drikker jeg selvsagt aldri te. Men begynner istedenfor å leke gjenvinning. Og for å sortere plast og papir måtte jeg jo spise opp sjokoladen som emballsajen inneholdt. Og jeg som skulle være ferdig med alt det der til Februar. Nå må jeg vente helt til Mars for å begynne et nytt og bedre liv....

Og tar jeg ikke helt feil så er det påske, og etter påske er snopet til halv pris, og det er mye penger å spare på det.

Ja, bildet taler for seg selv. Skikkelig ræva.

Og hva har jeg lært av det da?

Egentlig ingenting.

Men når vi først er inne på dyrenes talende språk: Han her skal jeg være i morgen! Strutsen.

Småfrekk og nysgjerrig.

Og hvem vet, Kanskje jeg finner på noe innmari morsomt? :-)

Å, ja det er sant. Fiskene mine har fått et nytt hjem. Denne gangen i form av en vakker bolle fra gavebutikken. 1/2 pris og mye finere enn alle bollene i Dyrebutikken. Det kan vi like.

Hei, nå skjedde det noe rart, merket dere det. Jeg har allerede begynt å bli positiv!

Fantastisk, og jeg som trodde at Loven om tiltrekning bare var noe tull.

Jeg gleder meg til å være småfrekk imorgen!!!

Jeg stopper her, kan tross alt ikke overdrive.

Klem fra Liv

Nå skulle jeg selvsagt lagt inn en Monty Pyton sang, men det er så irriterende for dere lesere.

(Bildene er fra Dyreparken, jeg liker meg der jeg :-))