mandag 1. november 2010

Vakkert!

I går var det film i stua. En film som jeg har sett så mange ganger før.
Bygd på en bok jeg har lest så mange ganger før.
Den er vakker.
Skuespillerne spiller sine roller på en så sart måte, at man ikke kan unngå å tro på dem.
De gode ord er mange, og de kjennes i hjertet.


Robert Kincaid: "This kind of certainty comes but once in a lifetime."

"De gamle drømmene var gode drømmer. De ble ikke til virkelighet, men jeg er glad jeg hadde dem."


Ikke sett filmen? Lei den, kjøp den, kos deg.


Klem fra Liv

6 kommentarer:

  1. Hei! Flott blogg du har! Det ligger en award til deg på siden min:-) Klem Ida

    SvarSlett
  2. Åååå! Denne er ein av dei finaste filmane eg veit!

    SvarSlett
  3. Favoritten min,nydelig og trist. :))

    SvarSlett
  4. Jeg har aldri før eller siden grått så mye til en film som denne. Jeg har bare sett den 1 gang. Jeg husker jeg så den i Stavanger. Og etter filmen måtte jeg sette meg på en benk utafor kinoen, for å gråte meg ferdig.... Det tok sin tid.

    SvarSlett
  5. Har sett den mange ganger og syns det er en av de vakreste filmene som er laget. Så stillferdig liksom...selv om den handler om mennesker som opplever noe av det mest opprivende og utfordrende noensinne - men allikevel noe av det vakreste. Storslått natur...stormende følelser - og allikevel så stillferdig. Et mesterverk! :))

    Klem
    June
    Nostalgi & Skriverier

    SvarSlett
  6. Aldeles nydelig og trist film! Verdt noen tårer...

    SvarSlett