Påskekrim del 3 Den onde Påskeharen

Bolette Dinglebarmen kjente godt igjen Bodil Siri. Den etterhvert så omtalte bloggedamen. Hun hadde lagt merke til hvordan hun svinset forbi Løå hver eneste kveld på kveldsturen sin. Hun skulle vel være så sunn hun da, eller var det kanskje bare for å vise seg frem? Bolette helte til det siste. Fikk man da ikke nok trim i det daglige?

Her var det ihvertfall nok å gjøre. Poteter som skulle settes i jorden og bed som skulle renses for allsags lort som hadde blåst til i løpet av vinteren. Det var ikke bare bare å bo slik inntil en trafikkert vei. Hun fikk etterhvert ta et tak på eksteriøret også. Huset hadde sett sine beste dager...

Mor krevde også sitt.
De delte adresse, slik hadde det bare blitt. Men huset var stort og de bodde i hver sin etasje. Ja, i utgangspunktet. Det var jo naturlig at de spiste sammen og så på nyhetene sammen.
Og siden mors helse var skrantende så var det etterhvert mye av det daglige arbeidet som falt på Bolette.

Nå var det Påske og tradisjonen tro ble huset vasket og pene broderte duker strøket og lagt på bordene.

Bolette hadde vokst opp i huset. Huset var gammelt og bød på stadige overraskelser. Og et år hadde hun funnet en gjenglemt gammel koffert i et kott. Den inneholdt nydelige broderte duker...? Alle med en Påskehare på.
Bolette hadde syntes det var flotte arbeider, og hun vernet om dem. Det var spesielt en av dukene hun likte godt. Haren var ikke pen, men hun følte en spesiell nærhet til den. Hun tok seg stadig i å tenke på hvem som hadde brodert den. Det måtte ha vært en tidligere huseier. Men hvorfor var den lagt igjen? Denne gamle kofferten....

Men for Bolette var ikke Påsken lett. Hun sto der og så på bilene som strømmet forbi nede på E-39, og på alle Påske-turistene som stormet inn i hopetall på Rema for å proviantere.
Hun likte ikke å gå på butikken disse dagene. I år, som flere Påsker tidligere, så fikk hun en slik fryktelig kløe i munnen. Hun forsto ikke helt hva det kunne komme av. En form for allergi eller høysnue? Nei, ble det verre så fikk hun heller ta en tur til doktoren, eller tannlegen om så var. Det var akkurat som om tannkjøttet trakk seg tilbake, eller... ja, hun orket ikke tenke på det nå.

Nå satte Bolette seg til ved datamaskinen. Hun hadde kjøpt den for penger hun hadde fått i julegratiale. Hun var renholder, og en pertentlig sådan. Hun hadde alltid blitt satt pris på, og hun likte godt den tilårskomne advokaten hun arbeidet for. Det var ikke mange pengene, for hun jobbet kun en halv stilling, men med sitt nøysomme liv var det ikke vanskelig å holde utgiftene nede.

Det var bloggerne som tok tiden hennes når hun satte seg ned ved maskinen. Hun saumfarte dem alle sammen. Fant frem til små selvmotsigelser og noterte dem ned på den lille blokka hun hadde liggende ved skrivebordet.
Hun ville ikke røpe bloggen sin for noen før hun hadde nok avsløringer. Hun holdt det tett inntil brystet. Når tiden kom skulle hun nok vise dem. Hun frydet seg ved tanken. Og da hun smilte så hun forskrekket på sitt eget speilbilde i vinduet. Nei, her måtte legen kontaktes.

Men hva var dette? En sugende lyd nedenfra? Det kom da virkelig fra kjelleren?
Det må være sluket som er i ferd med å tette seg igjen, tenker Bolette. Det er vel denne berømte vårløsningen og tela som gjør sitt.
"Mor, jeg stikker ned i kjelleren for å sjekke sluket!"
I det hun skrur på lyset, faller blikket nok en gang på lokalavisen der bildet av Bodil Siri lyser mot henne.

Å, nå var det der igjen. Den fæle stikkingen i munnen....

Fortsettelse følger i morgen her!