Da ferien kom...

Da var vi altså kommet frem til destinasjon Påskeferie!

Hadde fri i går. God tid til å pakke. Liksom. 

Fiskene trengte mat. Kunne ikke ta sjansen på nok et dødsfall...

Pakke skulle sendes.

Påskekort skulle hentes.

Klær skulle vaskes og blomster vannes. 

Rart det der igrunnen, ja, med blomstervanning altså. Jeg vanner sjelden blomster. Men de lever godt, de fleste. Når jeg tenker meg om så reiser vi bort med en intervall på ca 6-8 uker. Og av en eller annen merkelig grunn så har altså mine blomster tilpasset seg denne rytmen. 

Og så er det jo litt vittig da, at jeg spretter rundt og vanner og er livredd for at de skal dø, fordi jeg er borte i 4-5 dager....

Bilturen: 

Minstemann sovnet.

Eldstemann ble aktivisert. En blokk og en penn og oppdrag: Tell tunneller.

Etter tre tunneller: Mamma, jeg mistet pennen.

OK Ny penn sendes bakover.

Etter 7 tunneller: Mamma, jeg mistet pennen.

OK Ny penn sendes bakover.

Etter 11 tunneller: Mamma, jeg mistet noe. 

Hva da? Sier jeg, ennå en penn?

Nei. 

Hva da? Blokka?

Nei, en tann.

Det ble litt blod, men jeg ble beroliget fra baksetet. Mamma, det går greit. Hjertet slår fremdeles!

I dag kom tannféen på besøk...

Slik kan brevet fra tannféen se ut. Gutten var begeisret.  :-)

Man har ulike fetisher. Min (En av dem) er å legge merke til kirkekunst. Er ikke Jesus utrolig feminin på dette bildet? Jeg har alltid vært så fascinert av denne skjønne figuren. :-) Den forestiller Nattverden. Men det så dere sikkert :-)

Og så ville ungene leke med klokker. Og bestefar finner klokker. For her i huset er det slik at man har meget. Sjekk den flotte digitale klokken, den hadde jeg! Var kjempefornøyd med den, ser dere at jeg har pyntet med neglelakk! Glitter :-)

En klokke kom, to klokker kom og tre klokker kom. 

Da tredje klokke kom på plass hevet jeg øyebrynene. Min mor la merke til denne lille spasmen i øyebrynet. Den er ødelagt, sier hun. De kan bare leke med den. Nei, Snuskebassa vil ikke at ungene skal leke med den. Hallo, vi snakker om en liten skatt! Du skal bare vite hvor populære disse er i blogge...bla, bla, bla, hørte min mor meg si. Nå ligger den i kameraveska. Basta!

Og så var det tilbake til pakkingen. Nei Snuskebassa fikk ikke med seg klærne sine. Men en hel koffert med dukkeklær har vi ihvertfall....

Og så til sist...Nei glem det.

Vi snakkes.

Klem fra Liv som lar seg begeistre av BIE-kledte mennesker som hyller våren. (Helt til noen hvisker meg i øret og sier de skal på fotballkamp!)