Påskekrim del 1. Den onde Påskeharen....

Årets påskekrim er et samarbeid mellom Prinsesse Elin og Snuskebassa. Handlingen vil i stor grad bli til mens vi går..... Og ingen vet hvor haren hopper. Vi skriver annen hver dag. Alle kommentarer og forslag til handling mottas med takk.

Den onde Påskeharen

Med glassklart blikk og stødige skritt går Bolette Dinglebarmen oppover veien. Hun har tenkt på det lenge nå. Bli blogger. 

Alle gjør det jo, tenker hun. Alle skriver og flotter seg. Blir oppmerksomt oppvartet av store produsenter og tilbudt både reiser til utlandet, design-toilettpapir og støvsugere. 

Ja, jeg synes ikke de er spesielt gode, tenker Bolette.

Bolette er en dame i 40 års alderen. Økenavnet Dinglebarmen er overhodet ikke ikke gjenkjennelig på den magre kroppen, ikke nå lenger. Hun smetter elegant inn i selv det smaleste plagg.  

Men uansett hvordan en vrir og vender på det. Bolette er kjedelig. Hun er grå. 

Å, jeg bare må vite hvordan de gjør det. De derre bloggerne. Hun hveser ordene, små rykninger kommer over leppene. De er ikke pene, har nok sett det. De har det ikke ryddig. Jeg vet det nok. De sier det jo selv, i intervjuene. "Vi rydder bare et hjørne...." Ha!

Ja, mor og jeg, vi har det ihvertfall ordentlig, sier hun til seg selv. Pent og rent er det. Ingen skal ta oss på det. Jeg skal nok vise dem hva som duger i lengden jeg. 

Jeg skal  avsløre dem! Jeg skal bli Sannhetsbloggeren!

Jeg skal ta dem en etter en. Dokumentere mugg og elendighet. For ikke å snakke om alle de hjemmebakte bollene de til enhver tid skryter av. Ha! Nei, stakkars mannfolka. Blir pint inn i disse hvite hjemmene hvor selv fjerkontrollen kamufleres bak flere lag med gamle blonder. 

Hun når Løå, og går inn på tunet. 

Løå og huset er en av de eldre bygningene på Ålgård. Her har det vært kyr og sauer, høner og ....og....

Innerst i kjelleren, i den "nybygde" delen kjennes det av og til ut som om verden står stille. Luften suges ut av deg som om du var i et vakum. 

I det du passerer den tykke delen, det som en gang var yttervegg... den muren som en gang beskyttet beboerne mot det som fantes på den andre siden.... Det er da klokkene stilner, og hodepinen kommer.

Denne sjelen som aldri kom videre har på ingen måte problemer med å akseptere det faktum at det blir  slik, i all evighet. Verre er det at enkelte egenskaper synes å ha forsvunnet....... Og det passer dårlig. Det passer spesielt dårlig akkurat nå, for i disse dager er det Påske.....Og med Påsken kommer....

Fortsettelse følger i morgen, her.