Stemning..

Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår. 
Alltid er det på jorden et sted tidlig vår. 
Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. 
Alltid er det på jorden et sted soloppgang.

André Bjerke

Klem fra Liv

Lucia melder om adresseendring...

 Javel? Dere hadde ikke trodd dette om Snuskebassa: Huske å trekke Give Awayen midt i julestria :-))
Jeg har en del prosjekter gående...og desverre så er det få av dem som er direkte linket mot jul. Ja, ja, jul blir det uansett! Kanskje litt kjipt om jeg ikke kommer i havn hva julegavene angår...det er liksom ikke så kult å motta noen raskt skrevne "gavekort": Barnepass, når mottagers barn er konfirmert og vel så det :-))

 I nattens mulm og mørke dukket disse Nissene opp, kjenner jeg dem rett så er de ikke helt trygge hva gaveutdelingen angår..... Det fantes en Nisse som var skikkelig lei seg, jeg aner ikke hvorfor, men den har nå kommet i et godt hjem. Et spesial pedagog hjem, og det må være bra!

Og så var det give awayen.... Jeg kommer nok ikke til å lage så innviklet system hva lodd angår neste gang. Hvem er det som står bak det opplegget der egentlig? En anti-blogger??
(Nå legger jeg ned maskinen litt mens jeg venter på at husbonden skal bli ferdig med å brette klær, for han har slike kule BINGO brikker som er gode å ha når vi skal trekke. Jeg kommer straks tilbake. Som om dere kommer til å merke noe uansett.. )
OK. Da har vi løsningen: Av 112 innsendte kommentarer og totalt 235 lodd så var det nr 25 og 207 som stakk av med gevinstene. Nærmere bestemt: Trollmora og Tovepia. Gratulerer! Håper Lucia vil trives :-)) Send meg en e-post med adressen, og vips så har en halvnevrotisk julepostombærer funnet frem til postkassene deres.
Snakkes. Klem fra Liv,som mer enn gjerne skulle ha gitt dere alle et bilde eller fem! Takk for en fantastisk oppslutning om bloggen min :-))

Forandring fryder?

Jo takk, det er kjekt med forandring, men noen ganger tar det liksom litt av......

Torsdag: Snø, tindrende sol og en million milliard snøkrystaller som nærmest raspet opp hornhinnene mine, så sterkt gnistret de. HERLIG!!

Fredag: Utflukt til Løå, med ørten forventningsfulle barn. Nissene har tent lys i hver en krok og snøen er herlig kram. Klementinene er saftige og pølsene varme. Stemningsfullt!

Lørdag: Regn :-((

Den største fordelen med dette værskiftet er at jeg kan hoppe rundt i skogen på lette ben, og raske med meg en måsa-dott eller to. For ikke å snakke om at jeg kan søke medlemskap i den lite kjente foreningen: "Ja, til omplassering av grantær". I mitt nærmiljø er det nemlig slik at når det nærmer seg jul, så ser man til stadighet små snertne damer iført bloggestøvler, tusle rundt i skogen og røske små uskyldige grantrær opp med roten!

Har vi det nå?

Jeg må male litt i dag. Mener bestemt at Lucia begynner å bli litt gretten der nede i kjelleren. Og fin må hun jo være, hun skal tross alt GIS BORT i morgen kveld!! 

Klem fra Liv, som ikke har sett snurten til hverken Nisse eller reinsdyr i dag!

Risikovurdering...

Julekort er ikke bare, bare. Da jeg var liten, så betydde det dryge seanser ute i kulden, med nyvaskede kinn, og lua dratt godt opp i pannen. Jeg hadde en slik fin hvit lue med snøfnugg brodert i fronten, det var enormt viktig at pynten var sentrert, skjevheter ble ikke godtatt. Og så likte jeg selvsagt å ha luekanten så langt nede at de berørte øyevippene. Nåja, øyevipper, og øyevipper. Min familie er sparsomt utrustet i så måte, men dere tar poenget. Så når moderen insisterte på at luekanten skulle tangere hårfestet, ja da ble det ikke rare smilet!
Så ble jeg mor selv.....
Bildet er tatt for opptil et par år siden (7), da eldstemann var enebarn, og hunden var hans beste venn.
Jeg var jo innmari fornøyd med kjøpet av nissedressen, og syntes ideén om å fotografere de to sammen var bra. Men når man står der bak kameraet.... Da blir man liksom litt nervøs. Ungen er søt og kjøteren sulten..... Legg merke til hvor uklart bildet er, det er ikke tilfeldig!
Dere da? Noen gode minner? Eller artige påfunn?
Å, forresten. Mitt særeste julekort forsøk: Jeg gikk på Fiskebrygga i Kristiansand og lånte et torskehode, utstyrte det med vampyrtenner og ....... Mannen bak disken var litt forfjamset, men det gikk godt. Helt til jeg kom på mørkerommet og klarte å ødelegge filmen da jeg fremkalte den.... Så bildebevis finnes derfor ikke! Pokker sier jeg bare.
Klem fra Liv, som bare må ha middag snart!

Tanke-fordriv...

 
God jul, da! Så satt jeg her, i en seng, på et hotell. Herlig mat i magen, hodet fylt opp av lure og ikke lure ting, og en fabelaktig utsikt! 
Jeg kommenterer den først. Utsikten, altså. Her gjelder det å prioritere. Jeg har nemlig fått to skrape-kort som gir meg internett-tilgang i 8 timer. Og vi vet jo alle hvordan tiden løper av sted. Den eldre herren i resepsjonen kjente nok lusa på gangen, da han ga meg et ekstra kort :-)
Utsikt: Sola Airport Hotell. Denne gangen er det klarvær, og tror dere ikke snuppa sjøl har fått vidu rett ut mot innflyvnigen, retning vest. Hallemalle, dette er jo kjekt. Litt irritert over at pengene jeg har brukt til å rette opp den kroppslige deformiteten jeg har ervervet meg nå går til spille, da jeg får en litt ubehagelig sitte/liggestilling i sengen. Jeg skal ta det med på evalueringen i morgen! Har de først investert i vindu på rommet, så får de gå helt ned til gulvet. Narre folk på den måten, jeg er jo helt gåen i nakke og magemuskler av å reise meg opp for å se flyene!
Var det ellers noe mer?
Jo telleren har stoppet! Sikkert innlagt en slik foreldelsesknapp, som de snakker om på TV for tiden. Den er der for å luke ut selvsentrerte folk, som meg. Folk som gal-gleder seg til at telleren skal passere 50 000, og som forbereder svar som lokalavisa helt sikkert kommer til å spørre deg om. Ja, det er bare til pass! (Den passerte for noen dager siden)
Er det flere som har vært utsatt for  Narcissist-kontrollen? De tar sikkert stikk prøver. Hvem er det som står bak? 
De fantastiske Julekrybbe-figurene er laget av Anita, store søsteren til venninnen min. Så vet dere det.
God natt da. Tok ikke så lang tid dette!?
Kommer det flere innlegg utover natta, så vet dere hvorfor :-)
Klem fra Liv

Er Nissen utdatert?

 Dette er Rudolf, dere ser det? Rød nese, det er liksom litt avslørende. Det som ingen har tenkt på er: Hvordan ser det stakkars Reisndyret ut etter Jul? Der har han liksom dratt og slitt på alskens juleremedier til krampa tar ham. Han ligger sikkert langstrak på benken til Naprapaten og har fast avtale med Akan for å komme seg til hektene. En av guttene har prøvd å fange bildet av Romjuls-Rudolf, jeg tror ihvertfall at det er det han har tenkt.....Knekk i ryggen, hovne frambein og spastiske avspark-føtter.

 Julekortene er i hus, pepperkakene er i hus, og jeg har visstnok bestilt et Juletre av det lokale fotball-laget. Oppvasken tas jevnlig, og jeg har begynt å bruke opptil dobbel dose av skyllemiddel, slik at det tilsynelatende lukter rent i huset. Jeg har 3 adventstaker, og for å bevare freden i morges ble to av dem synkron-tent under frokosten. Bortsett fra det: Intet system å spore. Ja, ja.

Og så var spørsmålet: Hva tenker ungene om Jula? Har Nissen mistet sin funksjon og er budskapet bare ei stor smørje? En liten tass fortalte meg forleden dag om Nissen, som bodde i himmelen... 
I dag røyk rattet på rattkjelken, og hva er vel en rattkjelke uten ratt? Jeg forklarte for minstemann, at det kunne vi ønske oss av Nissen! "? Eller så kan vi bare kjøpe en på butikken!" var svaret jeg fikk. Men månestøv, det er magisk nok til at Nissen kan fikse!
Så det blir vel litt slik som da besteforeldre sluttet å safte, veve og spikke barkebåter, og heller dro på cruise med barnebarna (eller uten)....slik må Nissen få en mer mytisk rolle. Hva tror dere? 
Når det gjelder månestøv, så fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra Knut Jørgen Roed Ødegaard: Han kunne fortelle at på www.astrobutikken.no så selger de dette! Stilig.
Hopp da sa gåsa! Vi snakkes :-)
Klem fra LIV

Ventetid...

Så sitter vi her da, og venter på JUL! Fabelaktig flott med kalender. Ungene fryder seg, ungene ønsker seg, og ungene venter! Barna på bildet er ikke mine gutter.... det er et bilde jeg har avfotografert fra den gang jeg var svært begeistret for Harrison Ford, og vurderte å konvertere til Amish-sekten i håp om å oppleve det gode liv :-) Jeg var på Roadtrip noen år senere, og det var da jeg kom over et tilårskommet hefte i Amish land. Og bildet kommer derfra.
...Hva hadde dette med Jul å gjøre? Sånn egentlig?
Jo, de er da fortryllende disse små barneansiktene.
Lillegutt ønkser seg kokosnøtter og månestøv. Og da mener han MÅNESTØV, ikke noe fake greier. Og så har han lyst på rødt hår, og har egenhendig farget det med vannmalingen sin. Jeg fortalte ham at han kan ønske seg ansiktsmaling til jul, men det var han litt skeptisk til...som om Julenissen har noe slikt på lager? :-)
I dag er det Pulverheksa og Julenissen. http://www.youtube.com/watch?v=lZDkBgtEoB0 Gleder mor seg? JA!!
Har dere noen utfordrende Juleønsker?
Klem fra Liv