Lam & co.

God morgen!

Sitter her og leser blogger, oppdaterer meg på Facebook, kikker innom de mest interessante You Tube klippene som er delt.... osv.

Og så tenkte jeg at kanskje jeg skulle bidra med noe?

Hva da? 

Minner fra Skoleavslutningen? Annet enn at det var godt oppmøte, og at jeg må tilføye på mitt eget private Memo: Husk å kjøpe slike smarte, sammenleggbare stoler. 

Brostein er ukomfortabelt i lengden.

Nei, vi snakker litt om lam.

Og hva vet jeg om lam?

Stort sett ingenting! 

De smaker godt, har en vidunderlig vakker pels ... 

(Nå kom jeg på at saueøreklipsene jeg fikk tak i fremdeles ligger i hanskerommet i bilen..)

Her er ihvertfall mine billedlige bidrag:

1) Jesus gjetet lammene, i denne utgaven  ser han noe betenkt ut. Kanskje fordi han er utstyrt med bittesmå hender, som gjør det vanskelig å fjerne tornekratt?

2) Dette lille lammet var inngjerdet

3) Lam? Nei, men den gode gamle hunden var en potensiell sauepasser.

Forfedrene var det.

Nå er han i de evige jaktmarker, og kjenner jeg ham rett så holder han alle KATTER borte fra saueflokken :-)

Og ja, det er en tunge dere ser på bildet. Han var grei slik :-)

Nei, nå lager jeg litt kaffe.

Ser jo det at å blogge på tom mage ikke nødvendigvis er så ...

God Morgen!

Slik, det var bare det jeg ville si!

Klem fra Liv

Lambi tørkepapir -

Det skal dere bare vite: Et godt tørkepapir fungerer til mer enn ...ja, tørking.

Her er prosjekt tørkerull inne i en avsluttende fase. Dere ser selv at den er delt opp i ark, og perforeringen var enestående. Ikke et eneste ark gikk til spille.

Dag 1

Del 1 Tørkerullen blir rullet ut. Den strakk seg i hele husets lengde.

Del 2 Tørkerullen ble så brettet i to - hvorpå vi prøvde å bruke den til bilbane. Det var ikke vellykket. Bilene skle av banen, grunnet et noe vinglete underlag.

Del 3 Tørkerullen deles opp i sine respektive ark, og sirlig og omtenksomt blir de ett etter ett lagt oppi skattekisten.

Del 4 Arkene blir nå lagt utover gulvet (ja, det er nålefilt) Og lekene i skattekisten får hvert sitt hjem.

Dag 2
Vi har tørkepapir lett tilgjengelig!

Ønsker alle en riktig god natt! (Og Sjuskeline, jeg vet at du kommer til å kommentere melkekartongen som ligger i periferien på bilde nr.1. Jeg avstår fra å forklare :-) )
Klem fra Liv

Awards og slikt..

Hei jeg fikk denne awarden av Eirin forleden dag, med følgende instruksjoner:

Skriv 7 ting om deg selv.

Link til giveren.

Send videre til 7 andre bloggere som inspirerer deg.

I hvertfall var det omtrent slik det lød.

Eller sagt på en annen måte, det var slik jeg oppfattet det :-)

Først av alt: Jeg setter stor pris på å motta en slik award fra et menneske som er levende interessert i språket, og som lever ut eventyret hver dag :-)

1. Jeg elsker spooky hus! Elsker å gå på oppdagelsesjakt i fraflyttede hus og hoteller...

2. Jeg friker ut når jeg får awards! Jeg innrømmer det glatt.... Plutselig forventes det noe....og dessuten så tok litt tid før jeg fant ut hvordan vi kunne kopiere awards-bildet...og vips så glemte jeg alt. Så til dere som har kommet i skade for å sende meg awards. Tusen takk! :-)

3. Jeg liker ikke å se skrekkfilmer. Men deltar gjerne i opplevelsen.

4. Jeg er livredd for trampoliner. 

5. Jeg liker å sove ute. Men gjør det altfor sjelden.

6. Jeg håper på en god sommer, slik at jeg slipper å rydde inne.

7. Når jeg er i utlandet er det alltid kjekt å finne kule plaster.

Hmmm....Så var oppgaven å sende videre.

1) Best på å begynne :-) Fordi dere har noen artige innlegg. Less is more?

Dette var da vrient, så mange gode bloggere der ute, som både får meg til å le, og til å kvikne til. 

Værsågod: Awarden er til dere alle!

Klem fra Liv, som vurderer å spasere en tur....uten mål og mening. 

One Piece- den originale

Se! Fiskebollen er borte!

Jeg har nå innsett at Gull/Slør- et eller annet, har større sjanser til å overleve andre steder.

Mon tro om vi skal prøve rotte? De er nokså tilpasningsdyktige har jeg hørt.

Og så over til dagens godbit!
Her er min One Piece. Den tilhørte min oldefar, Gustav Larsen. Han var kirketjener i Vålerenga kirke, og satt modell for det store alterbildet som dessverre gikk med i brannen i det herrens år 1979.
Hvem vet, kanskje han satt i One Piecen sin da?
Det var tross alt bare hans vakre, smale og salige ansikt som skulle males.... Jesus kunne av kjente årsaker ikke møte opp og da var min oldefar en grei kar, som stilte opp på kort varsel.

One Piece, eller Combination, som er navnet på denne type plagg, er med all sannsynlighet ca 100 år gammel. Gustav ble født ca 1860....
Det som er fascinerende er at det på den engelske merkelappen står beskrevet at dette er et to-lags plagg med luft imellom lagene!
Og vi som trodde Devold revolusjonerte med sin high-tech teknologi?

Ikke noe rusk: Her er åpning bak, når nøden skulle melde seg....

Vil bare nevne at kvaliteten er enestående. Nydelig, myk og behagelig. Og om noen lurer? Ja, jeg har brukt den på fjelltur, men ble nok ikke helt komfortabel med åpningen bak....

Bare et lite "stilleben" til slutt... Noen av lekene som har erstattet salgsvarene i Løå :-)

Var det noe mer da?
Har noen awards på gang, men da må jeg være opplagt!

Klem fra LIV

Kålormen bader ikke-

Denne liflige årstiden byr på mangfold:
Det finnes et rikt utvalg av grillmat i butikken, det er opptil flere forskjellige plagg å finne i konfeksjonsforretningen og det finnes svært mange kryp som vandrer lykkelig og uvitende omkring, på jakt etter mat.

I dag hadde jeg en diskusjon med en ung dame.
Hun hadde en bøtte, fyllt med vann. Og i vannskorpa skimtet jeg en kålorm, som desperat forsøkte å trå vannet, uten hell.
"Vi må slippe den ut", sier jeg. "Den tåler ikke vann".
"Men den bader jo!!!! Den tåler det."

Vi endte opp med å tømme ut vannet, og så larven krølle seg i ren glede over atter en gang å få fotfeste.
Så kom en varm og solkremklissete barnehånd... :-)
Det er deilig dere!

Og da kommer vi til spørsmålet: Er det noen av dere som har erfaring med å putte jordforbedrende meitemark oppi blomsterpottene i vindueskarmen?
Vi diskuterte dette i foreningen, og kom vel frem til at det er lite trolig at de tar fart og kaster seg i et luftig svev ut av potten... Eller?

Klem fra Liv, som kan berette at fuglene har forlatt redet :-)

Om hår og slikt....

Men aller først: Media.

Snuskebassa og andre Løedamer har entret dagsavisen, med brask og bram.

Flott artikkel om oss som i nattens mulm og mørke, og i kreativitetens ånd, samler sammen våre heimesnakra ting og selger til Gud og hvermann som måtte finne på å stikke nesen innforbi dørene i Løå.

Og så var det hår: Eller Pizza.

Ikke at de to ordene er synomyme, selv jeg forstår det.

Jeg er klar over at min blogg ikke er en interiørblogg, ikke en mammablogg,... ei heller kan den kalles hobbyblogg. Den er vel en såkalt eklektisk blogg. Om det er en ukjent blogg-kategori?

Min er det. 

Eklektisk. 

For i Snuskebasseheimen er det stor takhøyde, og lite system i tilværelsen.

Her er litt av alt.

Kort sagt.

Men så var det den pizzaen. Jeg tenkte som så at ét velsmakende måltid mat må man kunne unne seg, og da bar det avsted til den lokale Pizza-restauranten.

Lonestar.

Kokken var tilbake, ikke det at de har manglet kokk, men her snakker vi om den gode gamle, han som har glimret med sitt fravær i lang, lang tid. 

Han ble så glad, kjempeglad, og fortalte villig vekk til den nye servitrisen om julekortet han hadde fått av oss. 

Så bestilte vi mat. Minstemann var målløs. Han kikket betatt på håret til damen, som var av afrikansk opprinnelse? Flotte, mørke fletter. 

"Jeg liker håret ditt!", sier han.

"Vil du ta på det?", sier hun og bøyer seg ned.

Det er da du vet du har kommet hjem!  Når ikke bare dine kroppslige behov som sult blir tilfredsstilt, men når også sosiale behov og taktilsansen blir berørt.

Minstemann smeltet isbiter i håret resten av tiden vi var der. "Det er kult med vått hår!".

Opp med hånden de som i det hele tatt forsto hva dette dreide seg om!

Klem fra LIV, som synes det er helt OK å smile. Selv om vi må opprette nok en gullfisk grav..... fordelen er at vi har skilt klart: 

Nye begrep...

Den siste nattverden.
Vi er nok ikke helt på det nivået, men noen ganger har jeg følelsen av at: Dette er siste gangen jeg lager skikkelig mat her i huset.
I dag var jeg rett og slett sursulten.
"Men da er du sur da?" sier minstemann. Joda, jeg kunne bekrefte det at nå var mor klar for mat, og ikke særlig klar for å lete etter klistremerker, hullemaskin og andre remedier som egner seg til kortlaging m.m.

Vi har også et begrep som heter Stappsulten: Det er når man er så sulten at hva som helst kan stappes ned i vomma....Og slik går dagene.

Jeg har nå innsett at selv i våre dager koker potetene like raskt/sent som de gjorde i gamle dager, her er ingen snarveier.
Jada, kom nå endelig med teorier om mikrokoking, halvkokte poteter fra Mega osv. Og sleng likegodt inn noen kommentarer på hvor enkelt det er i våre dager med oppvaskmaskin! (har jeg det?.NEI)

Jeg koker min mat på en komfyr fra forrige århundre, sannsynligvis fra før midten av forrige århundre. Men den fungerer helt godt.
Det skyldes IKKE komfyren når ungen i sin aftenbønn forteller om de uspiselige sconesene han har måttet smake på. Det skyldes IKKE komfyren at maten brenner seg fast i kjelene.
Snuskebassa har enkelt og greit ikke KONTROLL.

Dette er bare et pauseinnslag: Jeg har lovet å dele ut et par Snuskebassa-bilder på Facebook siden. Link finner dere oppe til høyre en plass.
Jeg skal bare lage litt kveldsmat, så dere rekker det. Hvor lang tid bør et egg koke? ca et kvarter? Ja, da har dere så lang tid om dere vil være med. :-)

Klem fra LIV