Den Onde Påskeharen Del 5

...Bolette lente seg godt ut over skrivebordet der hun satt med PCén sin. Noe hadde fanget hennes oppmerksomhet, og med stor nysgjerrighet strakte hun seg så langt frem mot vinduet at nesetippen berørte den kalde flaten... 


Det var da virkelig Ivar Knekkken som sto der sammen med bloggevenninnene Bodil Siri og Monkinikka? Hva i all verden var det de hadde til felles?

Bolette hadde tilgang på mye informasjon, der hun hadde fritt tilsyn til Rema, og de folkene som handlet der. Ikke det at hun hadde noen interesse for hva folk holdt på med... Hun kjente dem jo ikke. Hun hadde ingen omgangskrets, foruten sin mor. Og hos den gamle advokaten hun vasket for var det befriende lite dialog. 


Men ansikter kjente hun jo igjen, ihvertfall de som hadde vært omtalt i Gjesdalbuen. Det lå store bunker av lokalavisa på loftet. Og var det noe hun lurte på så var det bare å gå opp og kikke.

Men nå sto altså dette trekløveret utenfor butikken, og kikket opp på hennes hjem. Hun likte det ikke. Ikke i det hele tatt.

Hva i alle dager kunne det være som trakk blikket deres denne veien? 

Hun tenkte tilbake til kvelden i forveien, da hun hadde støtt på Bodil Siri. Hun hadde ikke klart å skjule hverken hat eller tanngarde for henne... 
Hun kjente selvsagt ikke Bodil Siri personlig, men etter gjentatte ganger å ha blitt presentert i avisen, så var hun blitt selveste personifiseringen av Løgn-bloggerene. 

"Bolette! Hvordan går det med rørene i kjelleren?" 

Mor roper og opmerksomheten trekkes nok en gang mot den sugende lyden nede i kjelleren.

Bolette Dinglebarmen tar på seg et par lette tøfler og åpner kjellerlemmen.

Hun kjenner den rå, og litt innestengte stanken som følger med gamle kjellere...
Hun stiger ned på første trinnet, legger merke til at taklyset er gått. Hun vegrer seg. Det er en mørk kjeller, inndelt i flere rom. Hun lytter. Alt er stille. De må ha innbilt seg lyden.

Hun skal til å gå opp igjen da hun kommer til å se bort mot sluket. 
Nei, der er det i ferd med å tette seg igjen. Her må en passe på. Ertene fra dagen i forveien ligger som små plomber og stenger for vannets flukt ut av huset. Men , det er da også noe annet her... Hår? Dyrehår? Det er da merkelig, hvor skulle det ha kommet fra? 




Vel oppe i andre etasje setter hun seg igjen ved maskinen. Det er Påske, og hun skal ikke på jobb på mange dager ennå. 


Hun logger seg inn på blogspot kontoen sin. 
Hun ler godt for seg selv der hun noterer ned sine siste funn. 


Bodil Siri: "Se mine nystekte muffins, den liflige duften sprer seg i hele huset, og alle nabobarna kommer springende i sine lyse og lette kjoler".


Hvem var det ikke som for noen dager siden kjøpte Aunt Maud´s muffins til den store gullmedaljen?
Bolette ser det for seg: Bodil Siri som møysommelig pakker ut muffin etter muffin fra plastemballasjen og legger dem på sine hvite stettfat... Ja, hun lar seg ikke lure. For et trenet øye så lyser det E-stoffer lang vei.


Kommentarene raste inn på Bodil Siri´s blogg, etter at Bolette anonymt hadde kommentert at de liknet mistenkelig på kjøpe-muffins. 
O-la-la. Her setter hele blogglandia inn støtet for å redde stakkars utsatte Bodil Siri. 
Bolette abonnerer nå på kommentarer til et satdig økende antall bloggere. Det er bloggere fra hele Norge. De fleste av dem utilgjengelige for kontroll. Slik som: Snik deg etter dem i butikken og se hva de legger i kurvene sine. Andre teknikker måtte tas i bruk. Og ramaskrik ble det hver gang hun kritiserte. Noen hadde gått så langt som til å skulle godkjenne kommentarene før de ble offentlige. Hun var definitivt i ferd med å skape frykt i miljøet.

Bolette skriver og noterer. Klokka tikker og hun glemmer seg rent bort. 


"Bolette, jeg er sulten!" 
Bolette reiser seg fra stolen og med en underlig og rykkete gange går hun mot kjøkkenet og strekker seg etter råkost-jernet.
I det hun gjør det, sklir ermet på blusen hennes opp og hun ser at armen begynner å få et lett lag med dunete hår......


Fortsettelsen får dere i morgen her!