Bloggbart

 Jeg er litt opptatt av at ting skal være bloggbare. Jeg har selvsagt "bleket" bildene, for å gjøre dem mest mulig skånsomme for øyet. Dette huset må vel være noe av det mest bloggbare jeg har sett på en stund.
Det ligger i Stavanger og er i gode hender, som ekteparet så smilende sa, der de kom tassende ut av huset. Jeg er jo litt opptatt av å gi tilbakemldinger, vi har jobbet med det. På jobb altså.
Det viste seg at ekteparet ikke bodde i huset, men at det var i den Katolske kirke´s eie. Det var nok der de gode hendene kom inn :-) Neppe til salgs de første 100 år.
Men du og da så herlig det hadde vært å springe rundt i tippoldefar´s gamle supermanndrakt i det huset. Hmmm...jeg kan jo konvertere?

 Jeg er litt opptatt av at ting skal være gjenvinnbare eller rett og slett bare brukbare. Dette er en sokk, en som ikke lenger passer Snuskebassa´s barn. Den er selvagt bleket i fargen for ikke å skremme lesernes sarte øyne, for sokken er så absolutt, på ingen måte dempet i fargene. Den er rett og slett veldig synlig. Og det er bra. For det er mobilsokken min. At den har antisklibelegg er selvsagt et stort pluss!
Jeg har nemlig fått en slik touch-greie, og den skal visstnok ikke tåle så godt å slenges rundt. Ergo: vi trenger beskyttelse. Jeg hadde en Mikke Mus-sokk tidligere, og minstemann etterlyste den. "Men du skjønner det", sier storebror. "Dette er vintersokken! For telefonen trenger å ha det litt varmt og godt." Jepp, det stemmer.
Ønsker dere en flott kveld.
Klem fra Liv