lørdag 9. oktober 2010

Nemlig!

Det finnes alltid muligheter.
Står det skrevet på flisa. Og det får vi sette vår lit til. Slik er det med den saken. Flisa er laget på Torridalsveien Aktivitetshus, og er bare helt nydelig. De brukerne som jobber der, har en helt fenomenal strek! Og det smelter ethvert Snuskebasse-hjerte :-)
Noe annet som varmer er den gode samtalen, eller de gode historiene.
Jeg var på kurs og kom i snakk med en engelsk kar. Oljearbeider.
Han var pappa. Hadde ei lita jente på tre år. Hun var smart, veldig smart, kunne han fortelle. Hun sloss for det meste med hundene, noe som resulterte i uønsket adferd på skolen...... Men hun kunne tre språk og var ellers en fin-fin jente.
De hadde fått et oppdrag på skolen. Ta med bilde av kjæledyr.
Hun tok med bilde av en hund - hun hadde jo hund.
Hun tok med bilde av en ponny - hun hadde ponny.
Hun tok med bilde av en elektriker - ........"Men du kan jo ikke ta med bilde av Onkel Elektriker...Han er jo ingen PET", prøvde oljearbeideren seg på.
Jenta tok med bilde av elektrikeren...
Vi lurte på om det kanskje var mamma´s pet :-) He he

Nå er det leggetid, og vi har vært ute og sett på stjernene. "Mamma, stjernene er sånne magneter", sier minstemann. "Planeter, det heter planeter", sier jeg.
Han ser dumt på meg. "Mamma, de har magnet på baksiden slik at de kan henge fast på himmelen!"
Ønsker dere alle en flott lørdagskveld!
Klem fra Liv

torsdag 7. oktober 2010

Om å leve det gode liv..

God morgen, kjære lesere.
Jeg har sovet godt, ja som en prinsesse, om jeg skal si det selv. Natten på Rica Airport Hotel har så menn vært god. Og vet dere hva? Det har sluttet å regne! Og ikke bare det: Det viser seg at jeg ser rett ut på Nordsjø-helikopter trafikken og rullebanen retning havet, nærmere bestemt Solastranden. Og det er bare herlig dere!
Jeg har fri tilgang til dusj, håndklær og shampoo. Har hatt ørlite problemer med å få fingrene ut av håret etter shampooneringen, men det ser jeg på som en bagatell.
Så når jeg står i vinduet, 15 cm fra den nå tørre glassruten og skuer utover, så antar jeg at silouetten min er til forveksling lik Michelin mannen damen med en Karius og Baktus look alike hårfrisyre. Jeg er fullstendig klar over at setningene begynner å bli vel lange, men det er bare for å avlede dere fra det faktum at jeg er bittelitt nervøs. Jeg tror jeg har kommet i skade for å skrive silouett feil. Drit i det. Neste.
Å, bildet over er dessertbordet! Kuult, ikke sant?
 Skikkelig magesug. Høøøøyt under taket, på en måde.  :-))
 Marengs-ett-eller annet, med krem og syltetøy :-)

Jeg ble ikke sittende alene. Jeg ble sittende med kollegaer og diskutere fremtiden. Det skal jeg ikke trøtte dere med nå. Skulle dere allikevel være interessert, så gå heller inn på www.utdanningsforbundet.no sine sider og les. Og nei, JEG har ikke skrevet noe. DET hadde tatt seg ut!!
Hovedavtalen, tolket av Snuskebassa :-) He he...
Nå glemmer jeg meg ut. Bildet: Når øynene begynner å bli stive og sengen kaller så er det mye som virker morsomt. Jeg falt selvsagt for "anno 2010". Jeg så selvsagt for meg hvordan den skulle se ut om den IKKE var fra år 2010! Det er ikke morsomt i dag. For nå har jeg lest hele teksten.
Jeg må stikke. Kanskje sko-pusse-maskinen på utsiden kan skaffe litt glans til hårtustene mine?
Klem fra Liv

onsdag 6. oktober 2010

Utrykninger og andre uttrykk..

Jeg er på hotell. Fordi noen har tillit til meg.
Jeg er nemlig tillitsvalgt, og det er en bra ting. Da får man nemlig opplæring i hva som seg hør og bør gjøres, og man får treffe en hel del mennesker som man kan vinke til ved en senere anledning.

Jeg befinner meg et steinkast fra Tax Free butikken på Sola, i et flunka nytt hotell. Skikkelig bra, og veldig stille. 
Jeg kan svært lite om hoteller, men jeg er god på sovesaler og soveposer.
Så langt har jeg erfart at:
  • Det er doble vinduer, så når man skal se ut så skaller man hodet 15 cm før antatt vindusflate. Det er ikke gunstig.
  • Når man tar heis, så vær oppmerksom, for det er ikke sikkert at du går ut samme vei som du kom inn. Og er man ikke rask nok så må man kjøre heis med eldre menn.

Ellers så synes jeg det er trist at jeg IKKE har utsikt til flyene, for jeg er litt nysgjerrig. Normalt så er jeg ved vinduet lenge før helikopterne er i synsfeltet, og jeg hadde gledet meg til en natt med flykikking. Men med tanke på at det er kraftig regn og at jeg allerede har skallet pannen i ruta én gang, så er det sikkert til det beste. Og skulle trangen bli for stor så kan jeg alltids dra med meg dyna ut i korridoren, for der skal det være greit utsyn. 
Og ellers da? Mat-mat-mat. Skikkelig godt! Den skal de ha.
Klem fra Liv
Forresten, hadde dere giddet å skrive noen oppløftende kommentarer? Jeg er stygt redd for at det blir alene kveld på rommet, og da er det kult med forslag til aktiviteter. Jeg kommer ikke til å kjøre evakuerings-prøve, det gidder jeg ikke. For det er store nedbørsmnegder... Hallo, hvor våt gidder man å bli, liksom??



tirsdag 5. oktober 2010

Bloggbart

 Jeg er litt opptatt av at ting skal være bloggbare. Jeg har selvsagt "bleket" bildene, for å gjøre dem mest mulig skånsomme for øyet. Dette huset må vel være noe av det mest bloggbare jeg har sett på en stund.
Det ligger i Stavanger og er i gode hender, som ekteparet så smilende sa, der de kom tassende ut av huset. Jeg er jo litt opptatt av å gi tilbakemldinger, vi har jobbet med det. På jobb altså.
Det viste seg at ekteparet ikke bodde i huset, men at det var i den Katolske kirke´s eie. Det var nok der de gode hendene kom inn :-) Neppe til salgs de første 100 år.
Men du og da så herlig det hadde vært å springe rundt i tippoldefar´s gamle supermanndrakt i det huset. Hmmm...jeg kan jo konvertere?

 Jeg er litt opptatt av at ting skal være gjenvinnbare eller rett og slett bare brukbare. Dette er en sokk, en som ikke lenger passer Snuskebassa´s barn. Den er selvagt bleket i fargen for ikke å skremme lesernes sarte øyne, for sokken er så absolutt, på ingen måte dempet i fargene. Den er rett og slett veldig synlig. Og det er bra. For det er mobilsokken min. At den har antisklibelegg er selvsagt et stort pluss!
Jeg har nemlig fått en slik touch-greie, og den skal visstnok ikke tåle så godt å slenges rundt. Ergo: vi trenger beskyttelse. Jeg hadde en Mikke Mus-sokk tidligere, og minstemann etterlyste den. "Men du skjønner det", sier storebror. "Dette er vintersokken! For telefonen trenger å ha det litt varmt og godt." Jepp, det stemmer.
Ønsker dere en flott kveld.
Klem fra Liv

mandag 4. oktober 2010

....det var noe jeg tenkte på?

Å, jeg kunne jo si god morgen!
God morgen!!! Ønsker dere en heidundrande flott uke, fylt med gode utfordringer og positive overraskelser.
Jeg tenker at høsten er lunefull. Enkelt og greit. Bildet av de gode guttene mine ble tatt forrige helg, oppe ved Preikestol-hytta. Friskt og godt, akkompagnert av en sol som dirret i høstglansen.
I dag er det regn, regn og atter regn.
Og så er det artige: NRK lokalen, melder om 18 grader i Sauda. Ja, SAUDA. Ikke SUDAN!
Hva blir det til: Stillongs/ikke Stillongs?
Vi snakkes.
Klem fra LIV

søndag 3. oktober 2010

Ruskepjuskevær

Det er utrolig herlig å ligge inne en oktobernatt og lytte til O´Store høststorm. Det pisker og det renner, og dyna er din aller, aller beste venn. På yr.no finnes det god oversikt over vær, både dagens og kommende tider´vær... I dag var det ikke lovende....
Vi pakket vi oss inn i regntøy, tok med vannflasker og satt oss i bilen. Etter et par mil oppdaget vi at vindusviskerne hadde store problemer med å ta unna været. Vi snudde. Det er ingen skam å snu, sier de på TV hver påske, og det gjorde vi.

  1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
  2. Meld fra hvor du går.
  3. Vis respekt for været og værmeldingen. 
  4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.
  5. Lytt til erfarne fjellfolk. 
  6. Bruk kart og kompass.
  7. Gå ikke alene.
  8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

Bildet under er laget av Renathe med bloggen Renate´s Skrik. Jeg var så heldig å vinne dette fine bildet i en give away :-)) Kjempekjekt!!

Ønsker dere alle en fantastisk kveld. Og skal dere ut på kveldstur....Så bruk REFLEKS!!!!
Klem fra Liv

lørdag 2. oktober 2010

Vinner av Give Away og annen viktig info.


Albert og Herbert
Albert & Herbert
SjangerKomedie
MedvirkendeSten-Åke Cederhök
Tomas von Brömssen
MusikkSture Olsson
NasjonalitetSverige Sverige
SpråkSvensk
Sending
KanalSverige SVT2
Norge NRK1
Periode16. januar 1974 –
Eksterne lenker
 Jeg skulle så gjerne fått til å sette bilder inn hit og dit, og ihvertfall der jeg vil! Her er jeg offer for blogspots random plassering av mine nøye utvalgte illustrasjoner hentet fra O´store Internett.
Og har dette overhodet noe med give awayen å gjøre? Neppe. Men jeg ble plutselig utsatt for en stor mengde svensk språk, og oppdaget til min store overraskelse at alle rundt meg lot til å forstå hva det hele handlet om! Mer om det senere. Først Give Away.
Denne gangen hadde jeg fulgt den typiske blogge-regelen, bla, bla, bla.
Veldig bra. Resultatet var at jeg fikk besøk av en drøss med bloggere som jeg ikke hadde sett før, og jeg har funnet frem til mange nye snope-blogger :-) Det har også ramlet inn opptil flere følgere, og det er utrolig hyggelig :-)!
Men, når man skal trekke en vinner blant alle kommentarene, så har man en utfordring. Det var jo ikke bare bare å trekke et tall. Så nå har revisoren gjennomgått det hele, vi har tellt, nummerert, og funnet frem de gamle Lotto-tallene. "Vi kan jo ikke bare...bla, bla, bla" 
Den heldige vinneren er Susi med bloggen Susi and the Frog. Gratulerer! Så får vi se da, hva denne damen ønsker seg :-) 
Så var det svenskene. Jeg tar dette på slutten, slik at de som ikke er spesielt interesserte, og var primært interessert i hvem som vant, de kan hoppe av nå, eller gå rett til kommentarskjema.
Jeg var på konsert i går. Melissa Horn. Skjønn dame, vakker musikk og etter sigende meget vakre tekster. Jeg forsto refrengene, men klarte ikke å henge med gjennom hele låta. Hva gjør vi da? Jo da går Snuskebassa hjem og reflekterer. Og hva har jeg kommet frem til?
Jeg kan barneTV svensk, eller Pre-lese-stadiet svensk. All min kunnskap er knyttet til min auditive periode. Fra den gang jeg HØRTE TV, og ikke leste undertekster. Og hva så vi på 70-tallet? Jo, det var Emil/Pippi og Albert og Herbert.
Så nå spørs det da, om jeg ikke må til med gaffa-tape på fjernsynet og leie filmer som Fucking Åmål, Englagård osv. Og er jeg heldig så finner jeg noen lesbare tekster inne i CD´coveret :-))
God helg!
Klem fra Liv Nok er nok, tenker jeg bare.