Dette innlegget er tilegnet landets gode gymnaster og deres iherdige søken etter det gode liv.
Som styrerepresentant i Ålgård Turnforening har jeg denne helgen vært med som observatør på Barnas Turnfestival. Festivalen gikk av stabelen på Åkra, Karmøy.
Før fuglene våknet på lørdag, satt vi klar i bussen som skulle transportere oss til stevnet. Buss-sjåføren var av den gode typen, dere vet en slik voksen mann med et smil og en ro som gir selv en stresset styrerepresentant en følelse av harmoni. Jeg vurderte sterkt å be ham bli med hjem og sitte blant pynteputene i sofaen, men valgte det bort da mannen synes at vi har nok nips nå.
På Åkra ble vi innlosjert i lyse og trivelige omgivelser, velsignet av Vår Herre selv.
Temaet for oppholdet var litt Yoga-aktig. Mattene var flate og takhøyden god. Nåja, når sant skal sies så var det opptil flere personer som hadde vært ute en vinternatt før, og de hadde med seg oppblåsbare madrasser på størrelse med en liten redningsflåte... Selv oppblåsningen var elektrisisert.
Vi var tross alt på TURN festival og hadde et program å følge. Etter at lommepengene tok slutt 15 minutter etter ankomst tuslet vi avgårde i retning HALLEN. Det var bare å gå etter sjølufta og måkeskrikene. Bla, bla, bla..... hopp og sprett og tjo og hei!
Jeg kommer ikke til å gå i detalj på selve programmet, litt fordi jeg ikke vet hva de ulike tingene heter og ja, hallo: Det sier seg selv, too much to read!
Det er noe eksotisk over det å ligge på et gulv i et klasserom i et vigslet bygg. Med en kiosk utenfor do, som selger himmelske leskedrikker og saltede potet-skiver.
Lunsj.
Snedige pølser med tut. Jeg blir fasinert av tut-pølser. Dere vet når skinnet bare henger der i ei flusse på tuppen. Har det en hensikt og misjon? Eller er det rett og slett bare vri-mekanismen på pølsestappe-maskinen som har blitt litt trett? Innspill på dette tas i mot med takk!
Middag.
Som styremedlem ble jeg servert deilig gryterett i VIP-losjen. Herlig, avslappende :-) Barna derimot ble tatt fra oss, og eskortert til ulike bosetninger i nærmiljøet. Jeg intervjuet mine spioner og fikk beskjed om at de hadde fått SKIPPER-pai. Og da var det bare grønnsaker? Hmmm...jeg så liksom for meg at en Skipper liker FISK?
Men så har du den igjen da, at det før i tiden var mye sjørbuk blant seilfolka, og da er det ikke dumt med grønnsakspai. Inspill på dette tas i mot med takk!
At Ålgård er en mindre kommune, det vet vi... men det er sikkert: Vi viser igjen!
Som Styremedlem retter jeg en stor takk til Eli som ofret både stemme og selvkontroll i toget. Det var en stor opplevelse å få være duskedame og rope slagord med deg og dere :-)
Og om det er lesere av innlegget som var til stede: Gi oss gjerne en tilbakemelding og litt ros for underholdningen! Dere vil få deres lønn i himmelen :-)
En flott gjeng Gymnaster! Nyblåste og gode. Det skal dere ha på ÅKRA: Dere er gode på få oss til å føle oss velkommen. Flagg og bunader, ordfører og show. Min spion bemerket: Du, er det det du kaller Slagmark? Nei, min kjære: Det kaller jeg Flaggborg!
Ellers så er det litt i grenseland å dekke hele gressbanen med svart krutt.... men vi kom hele hjem, alle mann alle. Og som en av dem sa på Debriefingen: På + lista må vi ha med: Flaks at jeg ikke brakk beinet!
Over og ut: Med hilsen LIV
Nå ble jeg nostalgisk her, og ble tatt rett tilbake til den tiden jeg spilte i skolemusikken og vi var på øvings-weekend. Man blir rutinert til slutt og jeg reiste ingen plass uten luftmadrass. Litt kjedelig den gangen madrassen var punktert og Hanne lå på bare, kalde gulvet.
SvarSlettOg det setter virkelig standarden når + på lista er "flaks at jeg ikke brakk beinet". Da har man hatt det gøy:)
Ha en fin kveld Liv,
klem fra meg:o)