søndag 8. desember 2013

5,6,7 & 8 :-)

Ja,ja jeg sa jeg skulle blogge meg ned til jul….det gjør jeg også. Men er man et skippertaksmenneske, så er man et skippertaksmenneske :-)!
Saken er den at noen dager er mer innholdsrike enn andre. Jeg velger å ikke bruke ordet travle for i disse dager synes jeg det er så feil. Vi velger våre aktiviteter og prøver via smidighet å få ting til å gli smertefullt. Men travelt? Det er når man ikke klarer å ta inn over seg de aktivitetene man bedriver? Eller?

Mangt skal vi makte, mangt skal vi tåle. Dagen i dag den skal bli vår beste dag!
Jeg har hatt en deilig helg. Lillegutt og jeg har hatt hjemme alene helg, mens de største er på guttetur. 
Vi har hatt snø, sovet i køyseng og sett film. Deilig! Og som jeg nevnte i innlegg nr. 4 ….LANGSOM TID.

Kanskje er jeg mer opptatt av TID enn andre, vet ikke…? Kanskje er det fordi jeg har eldre foreldre som har hatt nok tid. Kanskje fordi jeg har en gutt som er autist. Han trenger tid. Kanskje fordi at livet krever så mye, så skal vi verne om vår tid? Jeg vet ikke?
Bildet jeg har valgt ut i dag er tatt i sommer. Vi hadde besøk og besøkskaren skulle hjelpe til med litt maling. Dreven som han var hadde han med seg en stol til å sitte på.
En dag sier han: "Jeg ser gutten din er så opptatt av stolen min. Jeg har en ekstra, får jeg gi ham den?"
Han hadde tatt seg tid til å observere gutten min. Han ville gi av seg selv. Han var raus.
Dagen etter står stol nr to på verandaen. 
Gutten min ser de to stolene, og gir vår store venn en klem. Så begynner han å synge. Lyse og lette toner…jeg tenker ikke så mye over det, før han peker på den lyse stolen og sier: "Sånn er den!"
Så begynner han igjen, denne gangen lytter vi og tonene er mørkere, langsommere….melankolske. "Og slik er den!" sier han og peker på det eldste av stolene.
Et lite øyeblikk - et vakkert øyeblikk. En hverdagshendelse det er så lett å overse. 
Vennen vår tok seg også tid. Han snakket ikke i stykker situasjonen, men valgte å ta den inn over seg.

I Reggio Emilia pedagogikken sier man at mennesket har 100 språk, og talen er bare et av dem. 
Klarer du å lytte til stillheten? Hører du kommunikasjonen som er der? Uten lyd?
Ikke alltid så lett…men det er fint når det skjer :-)

Klem fra LIV, som ønsker deg en særdeles god dag!

4 kommentarer:

  1. For en nydelig historie du deler! Takk- også for påminnelsen om å være tilstede i øyeblikket.

    SvarSlett
  2. Takk for et vakkert innlegg til ettertanke for alle. Enten vi lever med eller uten gamle foreldre, med eller uten barn med autisme. Visst er det mange språk - du formidler det så nydelig. En riktig god førjulstid til deg - klem fra Liv

    SvarSlett
  3. En nydelig tekst. Jeg skal lytte bedre. Tusen takk!
    Pludrehanneklem

    SvarSlett
  4. Very great post. I simply stumbled upon your blog and wanted to say that I have really enjoyed browsing your weblog posts. After all I’ll be subscribing on your feed and I am hoping you write again very soon!

    SvarSlett