Noen ganger....

...kan det virke som om det er litt for fullt mellom ørene, og at det strammer seg til bak i hårfestet for liksom å holde fast på innholdet, i fare for at tankene skal eksplodere i et inferno i tenkte og utenkte tanker. Det hadde vært noe! Og for en jobb å rydde opp, jeg hater å rydde. Jeg skuffer og skyver, jeg dytter og gjemmer, men jeg RYDDER IKKE!

Her er et bilde av en plantegning. Min sistefødte liker dem. Nå har plantegningene etter litt øvelse begynt å ta en mer detaljert form. Og det er bra, for en plan bør være nøyaktig. 
I dag har vi diskutert Dinosaurer. Han skulle så gjerne ha funnet et skjelett! Og han må være rask, vi må finne det før arkelologene finner det! Vi trenger spade, børste, heisekran og lastebil. Sist, men ikke minst: Vi trenger en usynlighetsmaskin! Og med denne skal ha gjøre jorda usynlig, for så å spore frem skjelettene. 
En dag er det månestøv og i dag skjeletter.... I går ville han vite hvor min avdøde bestefar var, han skulle så gjerne hatt et kranie..... 
Er det rart at det strammer seg i øremsulingen? Jeg har bare sååå mange oppdrag og utfordringer. Kan noen gi oss tips og råd på hvordan vi finner frem? Dette må vi bare få til :-))
Klem fra Liv