Om vann og alderdom

Nå har ikke jeg skrevet et kløyva ord på opptil flere dager.
I hvert fall på bloggen.
Har jo krotet ned noen linjer på Facebook, og i ei hyttebok, men det gagner jo ikke dere! Eller kanskje var det rett og slett godt med en time out :-) he he
Jepp, jeg har altså vært og besøkt favoritt-ungkarene mine.
Brødre, henholdsvis 84 og 88 år.
De har bodd sammen hele livet, men for et par år siden ble den mest taletrengte av dem litt skranten i gikta og flyttet nærmere butikken. Greit slikt.
Nå var det lenge siden jeg hadde sett dem. Det ble litt ommøblering i familien og da må man av og til prioritere litt annsleis.
Har dere noen gang sett en mann på nærmere 90 år, gå i fistel?
Han Olav, han har nemlig vist meg hvordan man kan finne vann.
Og siden han uheldigvis ikke får utslag selv, så har han ventet, og ventet......
Ut å finne kvist (eier av plommetreet må ha meg unnskyldt, men det gikk til en god sak), inn i leiligheten. Mannen fotfulgte meg, rundt i stua, inn på gjestesoverommet, inn på soverommet......Han var så glad!!!
Masse utslag hele tiden, men over sengen: Nothing!
"Ja, ja, da er det ikke derfor  gikta er blitt verre...."
Nosseklumpen... Stakkars, der hadde han øynet håp om å finne en forklaring på helsa. Og så kommer jeg og ... Ja, dette blir ikke min bi-inntekt!!!
Jeg skal bake noe til ham jeg, og ta en tur i høst. For man skal visst kunne denslags. Bake!
Klem fra LIV, som skal spankulere langs strendene med noen andre bloggere i kveld.
Å, har dere det bra? Ferdig med ferie og alt det der?
Jeg skulle begynne et nytt og bedre liv i dag! Jeg har ryddet! Resten av kokesjokoladen.....Ups!