fredag 5. februar 2010

Noe for deg?

Jeg ble inspirert av Hanne med bloggen Hanne´s verden her om dagen. Hun skrev så vakkert om den gamle, gode brevskrivingen.
Og jeg kjente med meg selv at jo, det er faktisk ingenting som er hyggeligere enn å få en håndskreven konvolutt i postkassen. Og da snakker jeg selvsagt ikke om den sirlige håndskriften til bibliotekaren som lurer på om jeg vil være så snill å komme ned med alle bøkene om verdensrom og dinosaurer snart.

Nei her snakker vi om det uventede, det personlige, det som det ligger tanke og tid bak.
For brev er noe eget. Kort fra syden er bra.... Men ingenting kan sammenlignes med en foret konvolutt.




Jeg blir alltid litt sentimental og tenker at nei, her forhaster vi oss ikke. Konvolutter rives ikke opp. De snittes pent og elegant med en egnet kniv, og da helst en brevåpner. Vi vil ikke ha taggete kjøkkenkniver.

Min bestefar, han som var født på 1800-tallet en gang. Han var en perfeksjonist med sin korrespondanse. Men så var han da også .... tenke, tenke jo, nå kom jeg på det: Forsikringsagent (og blodgiver!)

Det var alltid med skrekkblandet fryd at jeg fikk snoke litt i skrivepulten hans. Han hadde et bittelite pilleskrin med en kinesisk drage på. Det var alltid tomt!
Hadde jeg vært min bestefar skulle jeg ha fyllt det opp! Tenner, tyggis, fuglefrø og annet som kunne ha fascinert en liten pike.
Gjett hvem som har det skrinet i dag? GLIS :-) Jeg skal bare rydde bitteitt, så finner jeg det nok.

Nei, mange ord.
Begrens deg selv ellers har du mistet leserne før budskapet.

Har du skrevet brev til noen i dag?
Jeg oppfordrer alle til å skrive brev (håndskrevet og med ekte frimerke) til minst en slektning og en venn i løpet av morgentimene i morgen. Lørdag.

Bildet? Tja, jeg var i Amishland for noen år siden og kjøpte et hefte. Bildene er fantastiske. Jeg må bare komme tilbake til det. Dagens bilde er tatt i halvmørke, og selvsagt en skam å vise frem, men hallo? Det er jo bare digg å se de barna :-)

Noen som husker Vitne til mord med Harrison Ford?
Nei, vet dere hva. Nå ble jeg helt satt ut. Jeg kjenner at det "gjør noe med meg :-)" Gode gamle Harrison.

Opp med en hånd alle dere som har sneket inn et bilde av Harrison Ford sammen med de gamle familiebildene og hengt det diskret i stua? :-)

Klem fra Liv

4 kommentarer:

  1. he he den filem stemme ikkje med virkeligheten for jeg har vært der flere ganger! Å jeg digger kle snorer med svarte bukser, blå skjorter, vin røde kjoler og svarte forkler. O hildrande du jeg ble fascinert av den gjengen med tause og skulende mennesker....joine Liv?....vi kunne jo hatt løe salg i Landcaster.

    SvarSlett
  2. Glemte å skrive: OVER OG UT....

    SvarSlett
  3. Føt skrev jeg brev med ei venninne, men nå har vi helt sluttet, og det er trist, for brev ble sendt, mens mail ol er svært sporadiskt!"
    HIlde

    SvarSlett
  4. Og opp med hånda alle dere som aldri glemmer synet av Harrison Ford der han sitter og hamrer løs på toppen av et nybygg i samme filmen!

    SvarSlett