Muggen.....

Noen dager våkner man litt baklengs.

Ikke er jeg syk, jeg har bare så fordømt MYK hud!

Og når man har myk hud, så tiltrekker den seg både mann og mus. (Huff, det hørtes virkelig ikke bra ut.)

I natt så var det minstemann som krøp opp i sengen, og skulle kose :-)

Og kos liker vi, helt til du er skviset så langt ut mot kanten at det eneste som hindrer deg fra å falle utfor kanten, er å legge seg i stabilt sideleie. Og klore seg fast i lakenet med neglene...

Og å sovne i stabilt sideleie, gjør sitt med kropp og sjel.....

Det er da hodet mitt begynner å fable om mørke kjellere....

Tiden som går....

Og håpet om en gang å få se lyset!

Men nå går alt så mye bedre!

Jeg tror jammen jeg skal slå på stortromma og lage til en give away ved passerte 50 000!!

Kanskje et signert bilde eller fem av Prinsesse Elin og undertegnede (som vist på kjellerbildet ovenfor)?

Kanskje en nisse-Snusk? Eller en pakke servietter fra IKEA? Jeg finner vel på noe... 

Klem fra Liv

Aha!!

Nå har jeg kommet på tidenes beste idé!
Tror jeg da :-)
Jeg har opptil flere ganger fortalt at jeg så inderlig gjerne vil lære meg å lage bestemor-/oldemor et eller annet RUTER.....
I går var jeg på heklekurs.
Jeg var invitert til en venninne, sammen med en annen wanna-be-hekler, og vi hadde det hyggelig!
Det ble servert kaffe, kake og brus.
Praten gikk, og mangt og meget ble diskutert.
Da kvelden nærmet seg slutten oppdaget jeg til min store forskrekkelse at posen med garn var borte!
"Men du hadde jo ingen pose med deg!?"
Avslørt! Tenk å glemme igjen garnet i bilen, en hel kveld!
Det var da jeg lanserte idéen min: Jeg trenger jo ikke å hekle selv, om jeg bare får nok donasjoner!
Så på en-to-tre hadde jeg to flotte lapper, riktignok i svært ulik størrelse. Men hva gjør det?
Jeg har nemlig planer om å lage en flott vimpel/girlander!
Så om noen har lyst til å sende meg en lapp:
Snuskebassa, Kjeldesvingen 8, 4330 ÅLGÅRD
Da kan jeg kanskje slurpe i meg en god kopp te, og håpe på det beste?
Klem fra LIV

Tidsfordriv..

Har jeg noe å fortelle?

Nei

Har jeg noe å vise?

Nei

Kjeder jeg meg?

Ja

Men bortsett fra det så går alt godt!

Vi har nå lært navnet på Kinadama, 

og hun ble så glad, og vi fikk så mye påfyll av vann at vi ble rent utørste der vi satt. 

Og så maler jeg litt.

Små, søte, og i de sarteste farger.

At jeg ser for meg små Lucia-jenter og Nisse-barn er ikke helt usant.

(Dere skal få se når de begynner å ta form.)

Og at jeg klør i fingrene etter å slenge inn noen små-djevler er bare psykt.

Så det snakker vi ikke om...

Snakkes!

Klem fra Liv

Joda, det vil helst gå godt......

Ohoi!

Nå nærmer tiden seg for glitter og stas. 

Med mer eller mindre hell skal svibler og de derre andre lange ....amaryllis? tas inn i huset. Det er bra. Jeg liker forbigående vekster. Slike som visner lett hen uten at det er min skyld.

Og så er det julekort.

Julekort skal være representable, men samtidig så interessante at den lokale kinarestauranten velger å ha dem fremme år etter år :-)

Det er like herlig hver gang de kommer frem og viser kolleksjonen :-)

Her er årets julekort fra de to spreke damene som danner bloggen: Begynners.

Hva med dere? 

Har dere egne blogge-julekort?

Klem fra Liv, som tar imot alle tips med et smil :-))

Herlig!

Det er søndag morgen, 

det er stille i huset, og rester av snop, chips, brukter kopper og glass står rundt om kring og overalt. Fra kjøkkenet lukter det verken kaffe eller nybakte rundstykker. 

Og så sitter jeg her og tenker at: Du verden,så heldig jeg er!

 Helgen har vært litt småtravel, med avtaler for både store og små. Og det er det som er så flott! Å være ønsket en plass!Det er ikke så mange år siden jeg bodde i ei lita bygd der til-/fraflyttingen hadde vært så hyppig og smertefull, at folk nærmest hadde sluttet å si hei´. Jeg husker godt en mann kom til meg tidlig på høsten, etter at jeg hadde bodd der et år: "Nei, er du her ennå?" Først da tok han seg tid til å hilse.

Gårsdagens runde på våre to lokale kjøpesentere var en stor happening. Store og små mennesker som er på hils. Så for meg er dette lykke, det å bo på en halvstor plass, der du kan være personlig uten å være privat, der du kan navn på mange, og smile til ALLE! 

Mer om dette kommer helt sikkert. Nå skal jeg ta en runde rundt i huset og si: God morgen, på skikkelig Kristine Koht vis :-)

Så få vi se da hvor lenge Liv var  paradis, he, he :-)) Det er ikke alle som våkner opp like (hva heter det? nostalgisk, harmonisk....nei) Melankolsk!

Tror jeg fikser den kaffen først jeg!

Glad i dere! Klem fra LIV, som plutselig kom på noen awarder....ups. Jeg sier takk! og som dere ser så jobber jeg etter innfallsmetoden, og kan ikke love noe som helst..... Men jeg skal SMILE litt.
GRATULERER TIL ALLE PAPPAER DER UTE!

Grønn og skjønn...

Denne flotte flasken er skjønn og grønn.

Jeg er glad i grønt!

Gress, mose, kiwi.....

Men jeg liker ikke store stygge GRØNNE stol.

Monster-stol! 

Stolen som forårsaker svimmelhet på grensen til illebefinnende,

stolen som sluker smuler, små legobiter, og helt sikkert penger!

Den har stua´s beste plass. 

Jeg vegrer meg for å sette meg i den. 

Snuskebassen vegrer seg for å sette seg i den. 

Hvorfor?

Jo det er den type stol som snurrer. Og hva gjør barna? Jo de ser seg ut offeret, hiver seg rundt, tar fart og wiiiiiiiii så er mor grønn i trynet og utrolig lite harmonisk.
Så for de av dere som trenger en karusell stol, kom og hent! Du får med et par bilder på kjøpet!
Klem fra LIV, som sitter med rompa godt plassert i en sofa fra IKEA :-)

 Jeg har et lite eple

som jeg har fått av mor.

Der inne er et frøhus

hvor ti små frøbarn bor.

I hvert rom i huset

to frøbarn hvile får.

Der ligger de og drømmer

om sol og lys og vår.

De røde eplene er på tilbud i min lokale coop-forretning.

(Bildet er fra i fjor, da vi dekorerte til Løå.)

I år ligger det epler i ei bøtte fylt med vann.

Så langt...

Må kanskje ta meg en mose-plukke tur i skogen, 16 små lerkegrener er heller ikke å forakte...

Og ei lyspære.

Da blir det fint på trappa da!

Er det forresten litt lamt å ha utskåret gresskar stående ute nå?

Klem fra Liv (som tror at det er Inger Hagerup som har skrevet diktet?)