Det er mye glede i gatens metallbokser

...bare for å presisere: Vi snakker her om klesinnsamling. Jeg har et potensiale for å bli kleptoman...men takket være god oppdragelse, og søndagskolemanerer, så er jeg ikke det. 

Men når noen sier de magiske ord: Vil du ha det? Ellers så går det på søppelplassen! Da er jeg ikke vond å be. 

Resultatet er jo at haugene med andres søppel vokser, og vokser..... 

Nå har det seg jo slik at jeg faktisk kommer til å ta vare på det meste av det jeg har samlet, for det er jo noen reale godsaker. 

Men, alt det andre.... I ca 1 år har jeg samlet i kasser, ting jeg selv har vokst ut av, klær som ungene forlengst har vokst ut av. Kassene var øremerket en bestemt innsamling. Som finner sted kun en gang pr måned. Det er vrient det. 

Men så falt blikket på de splitter nye containerne fra UFF (det er det de heter?) :-)

På en av ekskursjonene mine kom jeg over flere av disse eskene. Gamle, sannsynligvis fra 60-tallet. Noen som har kjennskap til dem? Sannsynligvis litt risikabelt å bruke dem nå, men det hadde vært skikkelig kult om jeg hadde kommet inn i bikinien om en uke... :-)

På samme stedet fant jeg mange, mange husmorkjoler, størrelse hest....Det i seg selv gir vel noen signaler om at Melkedietten IKKE virket.

De lange underbuksene, kan bli gode å ha vinteren...2017, når eldstemann blir 14 år :-) 

Og i 2019...

Denne Døffelcoaten har jeg tro på. Horn knappene, og refleksen er jo et kupp i seg selv! Størrelse barn.
Så når alt kommer til alt...Hva var det jeg skulle gi bort?

Klem fra Liv som gleder seg til nok en god dag på jobb.