Farge-sprell

I dag har Snuskebasse-familien vært på oppdagelsestur. I nærmeste storby, Stavanger. Og det skal sies, aldri har jeg vel sett så mye flott på en gang.
Overalt er det farger og former, og det liker jeg!
Selebuksene er jo bare fortryllende. Kan bli glad av mindre :-))

Denne gata har et navn. Husker det bare ikke, men husker gata. Hvordan kan man glemme den?

Ønsker dere alle en fargerik kveld :-)) Med eller uten kinesiske lanterner. Hvor får man fatt i slike? De er jo rålekre!
Klem fra Liv

Hva skal ut?

Det er rart der der..PRIORITERINGEN. 

Her våkner jeg tidlig. Har muligheten til å shine opp litt før sommervarmen setter inn og gjør alt praktisk arbeid uaktuelt.

Og så skal jeg bare..... De mest grunnleggende behov dekkes selvsagt først.

Men dataen, den kommer før frokost?

Jeg tror rett og slett at jeg har en genfeil.

Jeg har den nedarvet fra begge sider, for vi rydder IKKE. Vi legger i bunker, en ny plass.

Det var greit nok med min tobakksarbeidene farmor, hvis ansikt jeg aldri har sett. Hun hadde jo ikke så mange ting, så der var det sikkert pent. Hun hadde en pen liten slangeskinnsveske. Og den har jeg. Ja, for jeg har den også, og alt det andre...

Er det slik at Snuskebassa er selve symbolet/personifiseringen på SAMLEMANI?

Men jeg MÅ ikke ha alt selv da? Jeg gir gjerne bort til verdige mottakere. Jeg er vel mer en bevarer. Slik som besteforelde er: "Ja, vi tok vare på din første koseklut, bamse....."

Whatever.

Jeg tror visst jeg må ha frokost allikevel.

Hva tror dere?

Er det gjengs i bloggverdenen at vi er over gjennomsnittet opptatt av jordisk gods?

Klem fra LIV

Drømmen om IKEA

Dette handler jo ikke om IKEA, eller kanskje litt.
God morgen, forresten!
Her regner det, og jeg er verdens lykkeligste menneske som fikk klippet gresset i går! :-))
Nå skulle jeg jo ha tatt "Potetåkeren" i dag, men det får være måte på hvor velstelt området skal bli.
Potetene ja...
Jeg klargjorde i vår åkerlappen for poteter.....jeg fant frem potetene.....og la dem pent og sirlig i en "Fil de fer" kurv, fordi det var så pent...litt løk, hvitløk osv....så tok jeg bilder...og så kom frosten. UPS!!!
Det var da Snuskebassa sluttet å blogge om fenomenet MATAUKE. Jeg tenkte at om jeg ikke sier mer nå, så tror alle at jeg er en av de der flinke :-))

Nå viser det seg ihvertfall at jeg har en åker full av ____________________________ (siden jeg er dårlig på botaniske navn, så kan de av dere som daglig skriver ut bloggen, og arkiverer i pene permer, skrive inn navn på UGRESS selv)
Det er ihvertfall sant som jeg sa: JORDA ER FRUKTBAR, for aldri har jeg vel sett mer omfangsrikt ugress! Og en løpstikke...
Bildet under viser spirene til mine Blå Kongo poteter. De er nå omdannet til ny fruktbar jord, ved nærmeste kompostmottak.

Tilbake til IKEA. Det har seg nemlig slik at det nærmer seg tid for kataloglansering. Og det er et stort Øyeblikk i Snuskebassas liv. Denne gangen er jeg nesten helt sikker på at jeg kan få tak i ORANSJE trekk til EKTORP sofaen!
Ikke det at jeg har en Ektorp for tiden. Mine møbler er av type Eldre Distingverte, med en touch av elde og mugg (nei, ikke mugg). Nokså likt bildet på toppen egentlig.
Bildet er fra Helgåleiren, en plass jeg svinser innom en gang i mellom.... MEN SE DA! Gulvet kan vaskes med BRANNSLANGE! Gjett om jeg er misunnelig.
Nei, kom i gang med dagen dere! Hva har dere tenkt til å gjøre?
Å, om dere kjeder dere så kan dere alltids legge igjen noen oppbyggende kommentarer på Snuskebassa/Facebook :-)) Så har jeg noe å se frem til :-)))
Nok vas fra min side.
Snakkes, klem fra Liv

Litt for ivrig i tjenesten....

Plutselig tilbake! Ikke det at jeg har vært borte nettmessig, men jeg har jo hatt ferie! Og ferie gjør godt, selv om jeg nok kjenner at det er helt greit å komme tilbake på jobb noen dager også. Det kan jo være at jeg angrer på akkurat den uttalelsen på mandag.... Men om to uker skal jeg ha en ny liten dæsj med ferie :-)) så det så!

Kom hjem i dag, ja. 

Vi lo godt på hjemveien, når vi kjørte forbi hager med halvmeter-høyt gress. Vi lo litt mindre når vi kom hjem og så at vi hadde halvmeter langt gress vi også! 

Så vi brettet opp ermene, det er jo løgn, for vi hadde alle kortermede skjorter på oss. Klippe gress, juhu!! Gikk som en lek, kjørte alt flatt! Og da kom jeg til å tenke på at det skulle befinne seg en elektrisk hekksaks i kjelleren. DEN hadde jeg ALDRI prøvd før, så det GJORDE jeg!

Kult! Snitt, snitt, snitt. Busk nr 1 (øvelsesbusken), nice.

Snitt, snitt, snitt.........Hmmm?

Ikke før jeg hadde innsett at dette skal bli min nye levevei (ambulerende hekk-klippe-mester) så blir ledningen, på uforklarlig vis kortere...Ups. Rød og fin, lett synlig, egentlig. Det er da det er kjekt å kjenne ELEKTRIKERE.

Det jeg skulle ha gjort, var selvsagt å ha funnet meg en gummibåt, og lagt meg godt tilrette, lest gjennom posten og kost meg.
Men det kan jeg gjøre en annen dag. I morgen skal jeg prøve gresstrimmeren, og den går IKKE på strøm.
Klem fra LIV

Patentbureauet....

7 juli, i det herrens år 2010 dukker det opp en maskin på et gammelt loft. Ingen ringere enn Snuskebassa er på utflukt og snuser opp gamle skatter.
Hvorfor står den der? Og hva er historien bak?

Den 26 september 1949. Unge frøken Larsen trippet av sted på lette føtter på vei til sin første jobb. Thorsens Patentbureau. Det er en anstendig bedrift, den ligger staselig til på Karl Johan, og Prinsessene går på syskole i etasjen under.
Lønnen var 350 kroner måneden. Klær var det ikke lett å få tak i da rasjoneringen på dette varte frem til 1952. Pengene gikk derfor til reiser :-))

I vesken har hun med seg en nistepakke, te skal hun få på plassen. Hun er sekretær.
Rasjoneringsmerkene på sjokolade er nylig opphevet, og det går med store mengder. Yngstedamen sendes ut i pausene for å kjøpe....

Maskinen blir flittig brukt, det skrives på engelsk og tysk. Korrespondansen gikk verden over.
Tiden gikk, og frøken Larsen er en trofast ansatt. På de 16 årene hun er ansatt i bedriften er hun borte i kun en uke. Og det skyldes kusma, som hun har fått etter å ha undervist på Søndagsskolen.

Maskinen var hennes beste venn. Moderne skriveinnretninger kom til, med kulehode og elektriske kabler. Men frøken Larsen var ingen tilhenger av det nye, og fortsatte å skrive på sin gode gamle.

Og da hun etter 16 år i tjenesten slutter, blir hun velsignet med den i avskjedsgave.

Kjekt med gamle, ærverdige gjenstander. Men har du en historie som følger... så blir det ekstra sjel i det :-)
Morsomt å eie maskinen som har blitt brukt til å patentere evighetsmaskiner, brannslanger, livbåter og revolusjonerende medisiner.
Klem fra Liv

Akkurat som bestefar!!!

God morgen! Se det, solen skinner og uværet har lagt seg. 

Det lå an til skikkelig brudulje i går kveld her i Voks-opp-heimen. Hadde min mor hatt skjelettet intakt så hadde hun hevet seg i synet på min far.

Hør nå:

Det hele startet med at Bestefar syntes at gutten min hadde så fin sveis. "Ja, det er mamma som har gjort det". "Jeg tok det bare med maskin", sier jeg. Helt greit, og guttungen nikker anerkjennende på spørsmålet fra min far om han hadde vært fornøyd.

Det er ikke vanskelig å forstå at min far også hadde hatt lyst på en klipp...så når jeg sier ja, på tross av at jeg ikke har med klippesaker, så hiver han seg rundt i en fart og finner frem sin gamle barbermaskin.

Tre centimeter senere bak i nakken, så kan jeg forkynne at Maskinen ikke virker.

Hmm, mumler han, tar av lengderegulatoren og prøver en god stripe ved tinningen.

Joda, den virker den, sier han, og gliser. Nå lyser en rosa hårløs stripe på 10 x 3 cm seg fra øret og opp.

"Ja, kan ikke du bare ta noen bilder og gjøre det litt gøy?"

Æ, jo.... Så jeg henter kameraet, lager til en munkesveis og knipser.

Ja, jeg er litt overrasket over at du ikke lagde hanekam når du først hadde sjansen! Sier mannen på snart 82 år, som har vært rimelig snau på toppen så lenge jeg har kjent ham :-)) He-he

Ungene blir ropt inn. 4 og 6 år, begge gutter. De ble elleville. "Jeg vil også klippe meg", sier eldstemann. "Hvordan da spør jeg". Akkurat som Bestefar!!!

Min mor reagerte ikke på samme måten, så om dere ser en mann med lue, nå i sommervarmen. Si "hei", og hils fra meg :-))

Klem fra LIV, som kan fortelle at koppene dere ser på øverste bildet er klare for brenning, del 1.

Nr.11 Et levende hjem

Du kan si hva du vil, men det er forskjell på hjem. Og nr.11 er det hjemmet der jeg uten tvil finner mest inspirasjon. Det tilhører en venninne og hennes kreative datter. Jeg ser jo den at man kan riskikere å skjemme seg ut, der en spratler rundt i heimen deres og utbryter: Å!, sååå skjønn! etterfulgt av små krampeliknende spasmer.

Jeg har alltid synes det er litt mangelfult over folk som misbruker superlativer, men her er det på sin plass!

Her er det gjenbruk. Ikke fordi det er inertiørtrenden nå, men fordi en tøff tilværelse har gjort dem i stand til å se skatter langt ut over andres synsevner. Det er container funn, ting som  er gitt og ting som er funnet.

Og alt er satt sammen med en stor kjærlighet for tingen og dens historie :-)

Siden opplastningshastigheten er noe tregere enn hva jeg er vant med, så sparer jeg noen bilder til en senere anledning. Vi er tross alt på det blide Sørland og har ingen hast ;-))

Her er mine siste kreasjoner, i tett samarbeid med innehaveren av nr.11. Det er hun som i nattens mulm og mørke har lagt på oksyder og glasur. Jeg ble bare så glad da jeg så dem igjen! Da hadde jeg ikke sett dem siden de var i bløt og opprisset tilstand i påsken.

Et hjørne i stuen. Knotter her og knotter der, hvorfor må de være LIKE?
Nå ser jeg frem til en super kveld i koppenes ånd, håper bare at storebroren min har oppfattet mine telepatiske meldinger om at han skal sitte barnevakt!

Ønsker dere alle en super duper sommer, fortsatt. Jeg har det i hvertfall supert!!
Klem fra LIV